Internasjonalen (norsk riksmål)

Opp, alle jordens bundne trelle!
Opp I, som sulten knuget har!
Nu drønner det av rettens velde,
til siste kamp det gjøres klar.
Alt det gamle med jorden vi jevner:
Opp slaver, nu til frihet frem!
Vi var intet, allting vi nu evner,
vi bygger om vårt samfunnshjem

alt.(1905)
Opp, alle jordens bundne trelle!
Opp I, som sulten knuget har!
Nu drønner det av rettens velde,
til siste kamp det gjøres klar.
Alt det gamle med jorden vi jevner:
Opp slaver, nu til frihet frem!
Vi intet var, men alt nu evner,
til rydning for vårt samfunns hjem

I høyden vi ei frelse venter
hos guders eller fyrsters flokk.
Nei, selv i samling vi den henter:
i fellesskap vi vinner nok.
Alt det stjålne tilbake vi krever,
og for ånden frihetens vern!
Vår egen hammer selv vi hever,
smir, mens vi har varme jern.

Imot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.
Og fri for plikt den rike føyes;
mens ringhets rett ei kjenner sted.
Nu har vi lenge nok lagt i støvet:
Likhets krav stiller vi mot rov.
Med plikt skal retten bli øvet,
slik vil vi ha samfunnets lov.

alt.: (1905)
Imot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.
Og fri for plikt den rike føyes;
mens ringhets rett ei finner sted.
Lenge nok vi ligget har i støvet:
Vi stiller likhets krav mot rov.
Mot alle retten skal bli øvet,
slik vil vi ha vårt samfunns lov.

Mon gullets konger noensinne
i sin opphøyelse har tenkt,
sin overflod av annet vinne,
enn hva vårt arbeid har dem skjenk't?
Hva i hvelv og banker de gjemmer,
er skapt av vårt arbeids slit;
Når folket det krever, det stemmer
med retten, som har fått sin tid.

alt.: (1905)
Mon gullets konger noensinne
i sin opphøyelse har tenkt,
sin overflod av annet vinne,
enn hva vårt arbeid har dem skjenk't?
Hva i hvelv og banker de gjemmer,
har vi skapt ved vårt arbeids id.
Vi rett alene derved fremmer,
når vi det krever for vårt slit.

De fyrster har oss slemt bedraget,
- Fred imellom oss, foruten svik!-
Mot tyranni vi retter slaget,
mot krigen selv vi fører krig!
Kast geværet, la rekkene brytes!
Deres helter vi slett ikke er.
Og mordbud ei lenger skal lydes,
på brødre ei vi skyter mer.

alt.: (1925-30)
Av fyrsters løgn ble vi bedraget.
Stå sammen, brødre, uten svik!
Mot løgnen selv vi retter slaget,
mot krigen selv vi fører krig!
Kast geværet, bryt slavenes rekker,
følg broderskapets frihetshær!
Ei fyrsters glans vårt våpen dekker -
en større heltedåd er nær!

Arbeider, bonde, våre hære
de største er, som stevner frem!
Vår arvedel skal jorden være,
vi sammen bygge vil vårt hjem.
Av rovdyr vårt blod er blitt suget;
men endelig vi slår dem ned. -
Det mørket, som så tungt oss knuget,
blir jaget av soldagens fred.

alt.: (1905)
Arbeider, bonde, våre hære
de største er, som stevner frem!
Vår arvedel skal jorden være,
vi sammen bygge vil vårt hjem.
Som av rovdyr vårt blod er blitt suget,
men endelig slår vi dem ned.-
Og mørket, som så tungt oss knuget,
gir plass for solens lys og fred

alt.: (1925)
Arbeider, bonde, våre hære
går unge, seiersterke frem!
Vår arvedel skal jorden være,
og sammen bygger vi vårt hjem.
Av rovdyr vårt hjerteblod ble suget,
nu endelig slår vi dem ned. -
Og fengslets mørke, som oss knuget,
gir plass for frihets lys og fred!

Så samles vi på valen,
seiren, vet vi, at vi får!
Og Internasjonalen
imorgen har sin vår!

alt.: (1905)
Så samles vi på valen,
seiren, vet vi, at vi får!
Og Internasjonalen
skal få sin folkevår!

Olav Kringen (1867-1951) 1904

" "Internasjonalen" er arbeidernes sang. Den er det våknende proletariats hymne, den er en entusiastisk forherligelse
av organisasjonsideen, den er et uttrykk for arbeidernes gleder, forhåpninger og harme." ...

Internationalen / ord av E.Pottier ; musik af Degeyter ; oversat fra fransk af Olav Kringen . - S. 35
I: Det tyvende Aarhundre / utgit af Det norske Arbeiderparti . - Kristiania
Årg. 4 (1904) nr 4