|
|
|
|
| Arbeidernes kamp- og festdag: |
| En flott 1. maidag i Trondheim |
1. mai – den ene dagen i året hvor faktisk arbeiderne selv står i fokus – ble feiret
tradisjonen tro med appeller og kransnedleggelse – både ved de falnes monument
på domkirka og ved Thornæsbautaen i Thornæs-parken.
Av Vegard Thonstad
Arrangementet var i regi av LO Trondheim. Her kommer et referat om hvordan
arbeidernes dag forløp i Trondheim. Dagen startet med musikk ved Musikkforeningen Nidarholmen som spilte «Seieren følger våre faner».
Så var det klart for appell -en tordentale av Kristin Dalehamn fra NKP Midt-Norge
foran de falnes monument ved Domkirka – hvor hun satte fokus på imperialismen,
storkapitalen og USAs brutale framferd verden over. Hun hyllet de som falt under
krigen for et fritt Norge – fri fra fascismen og imperialismen. Hun uttrykte solidaritet
med arbeiderbevegelsen verden rundt – da spesielt de revolusjonære bevegelsene
i Latin-Amerika som fører en hard kamp mot USA-imperialismen og IMF og
Verdensbankens tvangstrøyer. Hun avsluttet med et dikt av NKPs Inger Hagerup –
vakre ord som summerte opp en fin tale. Det ble så kransnedleggelse på De falnes
monument og et minutts stillhet, før Musikkforeningen avsluttet med majestetiske
Internasjonalen. Her er talen i sin helhet:
Kjære alle frammøtte.
Gratulere med arbeidernes internasjonale kamp- og festdag. Vi e samla her ved
domkirka 1. mai for å hedre dæm som ga sine liv for vi ska få lev i et fritt land.
Verken de militære eller politiske myndighetan i Norge hadd en realistisk vurdering av
den stadig tilvoksende trusselen som kom fra Tyskland. Den norske pressa, bl. a.
Adresseavisa og Aftenposten, hylla Hitler som en mann som ført en kulturkamp og
ønska han velkommen. Unge Høyre understøtta dette ved å kall han «den europeiske
sivilisasjonens redningsmann». Trondheim vart okkupert i morgentiman 9. april 1940,
og vart isolert fra resten av landet i flere uka.
Det va stor kontakt mellom aktive kommunista og andre organisasjona, og det vart en
tverrpolitisk organisering av motstanda i 1940. Dæm ulike gruppan som vart utvikla
vart nødvendig i de illegale avisarbeidet, i etterretningsarbeidet, i arbeidet me å
samle inn penga te etterlatte etter arrestasjona, i flyktningetransporten og ikke minst i
den militære motstandbevegelsa. E itj motstandskampen i Irak like legitim som
motsandskampen va i Norge? Vi må vis solidaritet med arbeideran i Irak, dæm leve i
full forvirring og e i en situasjon ut av deres kontroll.
Overalt korr krig og terror herje, rammes arbeiderklassen hardest. Kæm e de som tjene
på de hær? De e den internasjonale storkapital og dæm imperialistiske maktan som vil
forandre verden sånn at dæm kan kontroller råstoffa og marked.
Vi må videre spørre: Hvorfor Norges regjering støtter USA og Storbritannias kriger?
Jo, vårres regjering e ei regjering for storkapitalen, og alliere sæ selvfølgelig med USA
og Storbritasnnia, som e hovedaktøra i å forandre verden te sin fordel.
Det e ikke for ingenting at regjeringa lar norsk storkapital få låv te å lægg ned norske
arbeidsplassa og etablere nye i utlandet. Det e den samme profitt-tenkninga bak.
I tillegg te den imperialistiske krigen i Irak har vi dæm værste angrep fra dæm her
maktan i Midtøsten. Israel e ikke nå anna enn en villig tjener for USAs interesser
i Midtøsten. Det e viktig å forstå det her når vi tenke på dæm som stadig bli terrorisert i
Palestina. Israel nekte å følg FNs vedtak om tilbaketrekking og riving av muren. Små
barn blir skutt av store stridsvogna får å ha kasta stein. Palaestina kreve sin suverenitet
og Israel må ut. Vi må på den her dagen ikke glem situasjonen vi sjøl va i for 65 år sia.
Vi va undertrykt - ingen frihet eller selvbestemmelse. Nettopp kampen for frihet og
selvbestemmelse har skjedd og skjer i Latin-Amerika. Dæmmers fiende e USA og
storkapitalen. Den bolivarianske revolusjon - folkets revolusjon - sprer sæ. Vi kan se på
Venezuela, der sosialistiske Hugo Chàvez e lovlig valgt med stor flertall i flere valg.
Det e ikke minst en sosialistisk revolusjon. Med hjelp fra cubanske lega og lærera går
dæm inn i slummen med det mål å bli kvitt analfebetismen og få bukt med lett
behandlelige sykdomma.
Det e første gang dæm har mulighet te å gå på skole og motta legebehandling. Chàvez
har blant anna gjennomført jordreforma så folket kan dyrk si ega jord. Likedan i
Uruguay der sosialista, kommunista og andre progressive har samla sæ for å bygg et
sosialistisk samfunn. Vi må støtt arbeiderbevegelsen i Nicaragua, Peru, Chile, Bolivia
og Argentina og Ecuador som no e på vei te frihet fra imperialismens åk.
Det snakkes no i Norge om pensjona og en ny arbeidsmiljølov. Politikere fra Ap te Frp
si at det haste å gjør nåkka no. Det samme si Bush i USA. Vi høre om liknende
reforma i Italia, Frankrike og Tyskland å. Mens dæm «reformere» gir dæm
skattelettelser te dæm som har mer enn nok fra før. Vi vil ikke ha reforma som fjerne
arbeiderklassens tilkjempa rettigheta:
1) Vi vil behold pensjonsordinga, men ha tjenestepensjon.
2) Vi vil behold arbeidsmiljøloven og ikke ha midlertidige ansettelsa.
3) Vi si nei te sosial dumping.
Vi kreve norske lønns- og arbeidsvilkår for alle arbeidstakera i Norge. En polsk snekker
ska ha samme lønn som en norsk snekker! Visst dåkker at ved å øk skatten med 1
promille fram til 2050 så kan vi bevar folketrygda og kanskje etter hvert styrk den.
Vi vil at folket i valg skal avgjør dæm her viktige sakan. Ikke at LO/Ap og regjeringa
finn et dårlig kompromiss no. Inger Hagerup har skreve nå som vi bør tenk på i dag -
den her 1. mai-dagen:
Det var en flokk av arbeidsfolk som trodde på alles rett til levelige kår. Og de som stod
på fortauet og glodde, ble ofte med i toget neste år. Slik ynglet drømmene, mens våren
grodde. Og første mai ble menneskenes vår.
Så kom den trygge lykkelige tiden da dagen var en bølgende appell av røde faner. Det
var dengang striden var så selvfølgelig som livet selv. Hva hendte siden? - Meget
hendte siden. Men mennesket består allikevel.
Europa ligger mørklagt, kamerater. Vår fremtid er en dyster tunnell-gang, der blinde
skapninger går rundt og hater og rovdyr ligger lurende på sprang. Men det er lys og fest
i andre gater, der mennesket står fram for første gang.
Og vi vil være med å bygge broen fra oss til dem. Så lenge det er noen som bærer i sitt
hjerte livets frø av kjærligheten, tilliten og troen, kan menneskene aldri, aldri dø!
Senere, ca. kl. 11.15, var det duket for appell i Thornæs-parken. Knut Eide, NKPs
revolusjonære partiveterean, hedret kommunisten Knut Olai Thornæs med en tale
Thornæs selv ville vært stolt over å høre. Eide kom også, likt Dalehamn, med skarp kritikk av USA-imperialismen, storkapitalen og deres lakeier. Eide gjenga deler av
Thornæs’ dikt – revolusjonære ord – og oppfordret alle stemmeberettigede til å ta
ansvar ved kommende stortingsvalg og stemme på et parti som i sitt program går i
mot USA og krigsimperialistenes planer, og som i tillegg kjemper for arbeiderklassens
rettigheter verden over.
Vi er både patrioter og internasjonalister. Etter kransnedleggelsen på Thornæs’ bauta
avsluttet Jernbanens Musikkorps den fine sesjonen med Thornæs-sangen Frem
kamerater, og til slutt Internasjonalen. Her er talen i sin helhet:
Kamerater.
I dag på denne 1. mai dagen er vi igjen samlet for å hedre minnet om en av Norges
største klassekjempere. Politikeren, kommunisten, dikteren, komponisten og redaktøren
Knut Olai Thornæs. I år er det 60 år siden han døde. Ved hans bauta her i
Thornæsparken vil han alltid bli husket som den uredde og konsekvente talsmann for
arbeiderklassens sak. Både på det lokale plan i kommunepolitikken her i vår by, og i
rikspolitikken var han alltid i fremste rekke når det gjaldt å påpeke den urett som ble
begått av den herskende klasse mot arbeidsfolk. Ikke alltid slapp han lett fra sin post
på barrikadene.
Mange er de rettssaker, bøter og fengselsdøgn som ble kamerat Thornæs til del på
grunn av sin uredde og ærlige holdning. Men Knut Olai lot seg aldri kue av
borgerskapet. I en 1. mai prolog sier han det så klart som dette: « Og har vi en bedre
verden i sikte, da kan vi ikke svikte dem som for retten og friheten sloss. Det er
maidagens krav til oss... Vi har bare våre lenker å tape, men en verden å skape!»
Som både internasjonalist og bypatriot maktet han i sterk grad å bidra til arbeiderklassens
politiske bevisstgjøring. Fagoppisjonen i Trøndelag ble et begrep som selv i dag er
levende og kjent utover landets grenser. I en hyllest til avisen Ny Tid, der Thornæs
hadde sitt virkefelt i en mannsalder sier han det slik: «Gammel tid - det var den
gang, da arbeidsherren svøpen svang og intet risikerte. Da arbeidsmann med ydmykt
blikk og kysshånd mottok det han fikk, og aldri opponerte. Gammel tid! - Da var det bra,
når godtfolk skrek seg hes hurra ved andres jubileum... Ny tid – det er en hånd! En
knyttet neve mot den ånd som arbeidsfolk vil kue.»
En av Knut Olais gode venner, forfatteren Johan Falkberget, sa i sin tid bl. a. følgende
om ham: «Thornæs! En mann i full rustning og med den harde, værbitte næve klemt om
skjeftet på sitt tunge sværd, en aldri vikende arm fremst i ildlinjen! Ja, slik er Thornæs.
En mann jeg i ærbødighet tar luen av for... Han har ikke satt seg ned for å skrive. Nei,
han har reist seg for å stride.» Vi vet med sikkerhet at hvis kamerat Thornæs hadde
levd i dag ville han igjen ha stått fremst i kampen for arbeidsfolks rettigheter og fred
og sikkerhet for alle folk.
I dag ser vi spesielt at en stormakt, USA, har opphøyet seg til verdenspoliti og neglisjerer
suverent alle FNs vedtak som ikke passer landets ledelse. Med krig og undertrykkelse
opptrer USA som verdenshersker og barbar over store deler av kloden. Under dekke
av frigjøring og demokrati bomber og okkuperer dette landet og dets medløpere, land
etter land både i Europa og i Asia. Profittmotivet er som alltid den altoverveiende årsak
til herjingene.
Råvarene, det sorte gullet, oljen og andre verdifulle mineraler og ressurser som disse
landene besitter er viktige å få kontrollen over. Og lille og fredelige Norge protesterer for
hele verden, men er med på ferden. Vi deltar med egne soldater og bombefly mot folk
og stater som vi alltid før har hatt et meget godt forhold til. Alt for å tekkes USA og
Nato selvsagt òg med et lite håp om kanskje å få en bit av krigsutbyttet.
Det norske stortinget med en prest som statsminister sitter passive og ser på hvordan
menneskerettigheten daglig krenkes i de okkuperte land, både av okkupasjonsmaktene
og deres medløpere, de lokale quislingene. Offentlig steining av kvinner, voldtekter,
vilkårlige henrettelser, tortur og nedverdigelse av mennesker godkjennes og ses mellom
fingrene med av okkupasjonsmaktene. Alt under et falskt dekke av innføring av
demokrati og fridom. At det dannes mange slags motsandsgrupper mot denne «friheten»
i disse landene burde ikke forundre noen. Selv ikke i vår NATO og bombekåte regjering.
Kamerat Thornæs sier det så enkelt: «Fram kamerater, fram mot krigerånden, fram mot
vold og barbari. Slå tyranniet våpnene av hånden, ellers blir vi aldri fri. Tro ikke dem
som tenner hatets flamme, brødre og bak grensen bor.» Det norske folk har nå til høsten
en god mulighet til å endre den norske unnfallenheten til USAs krigs og
undertrykkelseslinje som våre regjeringer har ført oss inn i.
Ved høstens stortingsvalg kan vi stemme på partier som i sine program klart går mot
USA og krigsimperialismens planer. Partier som har både det norske folk og verdens
undertrykte klassers interesser som sine arbeidsoppgaver. Derfor er den beste takk og
honnør vi alle kan gi kamerat Thornæs, utrettelig fortsatt å føre hans og vår kamp fram
til seier over kapitalismens grådighet og menneskeforakt. Fei alle krigshissere, dilletanter,
lakeier og rasister ut av det norske stortinget. Vårt land er ikke til salgs verken til USA
eller EU. Godt valg fokens!
Jeg vil til slutt få lov til å hedre kamerat Thornæs på denne 1. mai-dagen ved å legge ned
en krans fra Norges Kommunistiske Parti og LO i Trondheim som takk for alt han har
betydd for arbeiderklassen i vårt land og spesielt her i Trondheim hvor han hadde sin
solide forankring. Takk kamerat Knut Olai!
Årets demonstrasjonstog i Trondheim var stort og besto av en mengde ulike
organisasjoner, foreninger og partier. Ruten startet ved Trondheim Katedralskole og
avsluttet ved Trondheim Torg. Det var mange som hadde møtt opp for å få med seg
demonstrasjonstoget, hvor NKP hadde egen seksjon, og ta del i arbeidernes kamp og
festdag. NKP stilte med partifanen fra Trondhjems arbeiderparti av NKP, to NKP-flagg,
og et med hammer & sigd samt plakater med følgende paroler:
• Stopp høyrekreftenes rasering av pensjonene, sykelønna og arbeidsmiljøloven
• Stopp israels statsterror
• Stopp spekulantene – gjenreis den sosiale boligbygginga
Etter endt marsj rundt store deler av midtbyen – var det appeller fra ulike hold. Først
ute var 2. nestleder i LO, Finn E. Thoresen. Han talte mot diskriminering og for en
rettferdig fordeling. Krig, sult, nød og fattigdom var sentrale temaer i hans tale. En
kraftig omfordeling må til. Vietnam, som nå feirer 30-års jubileum for den store seieren
over USA-imperialsimen, ble hyllet og for det mottok han varm applaus fra forsamlingen.
(Thoresen skal visstnok ha tangert ex-kommunist Gerd-Liv Valla med 13 applauser
i løpet av en tale.) Han viste soldidaritet med palestinernes sak, og krevde israelsk
tilbaketrekking til grensen fra 1948, riving av muren, og innvilgelse av asyl for rettsløse
Mordechai Vanunu – atomfysikeren som har sittet inne i 18 år for å ha avslørt Israels
atomvåpenprogram.
Thoresen mente at kampen mot fattigdom var viktigst. 3 milliarder mennesker lever i
dag ifølge FN i fattigdom. Han nevnte at U-landene må betale 9 (!) ganger så mye i gjeld
og renter til Vesten som det de mottar i bistandshjelp. Vi trenger et
solidaritetsdepartement! Videre snakket han om sletting av u-landsgjeld, Verdenbanken
og IMFs kvelertak på en rekke land, de over 100 000 arbeidsledige i Norge og kampen
for å bevare arbeiderklassen tilkjempede rettigheter. Vi må bevare det gode, var
budskapet.
Neste kvinne ut var Venche Åretun fra Palestina-komiteen. Hun hadde 20 års erfaring
fra arbeid med det palestinske folks rettigheter. Hun kunne fortelle at bystyret i
Trondheim har gjort Ramallah til en av Trondheims vennskapsbyer. Hun hevdet helt
riktig at ingen av de kapitalistiske landene ville forsvare folk i nød – så lenge det ikke
var noe profitt å hente på det.
Situasjonen i Palestina forblir uforandret. Åretun nevnte den pågående, ulovlige
byggingen av « monstermuren » og syntes det var pinlig at FN og land som Norge ikke
stilte sterke og klare nok krav til Israel. Folk i nød er i behov for et solidarisk og
uavhengig FN. Gjennom sine mange besøk i Palestina kunne hun fortelle om
umenneskelige forhold, og uverdige scener, hvor unge israelske soldater trakasserer
gamle palestinske kvinner og menn ved de nedverdigende kontrollpostene på
palestinernes egen jord og i sitt eget land.
Hvem er terroristene? Den gamle dama eller den israelske soldaten? Hun balanserte det
hele med å vise til at det var fundamentalister på begge sider i konflikten. Motstanden i
Palestina er allikevel høyst legitim – en kamp mot okkupasjon og for
selvbestemmelsretten. Hun påpekte den fascistiske og imperialistiske alliansen mellom
Bush og Sharon – mellom Pentagon og Tel Aviv. Bush hevder Sharon er en fredens
mann. Palestinerne vet alt for godt hvem Sharon egentlig er – en sionist og en
krigsforbryter med flere tusen liv på samvittigheten. Vis solidaritet med Palestina!
Boikott Israel! To unge aktivister fra elevaksjonen mot nasjonale prøver holdt også en
kort appell. Åsmund S. Valseth fra « Katta » og Sigrun H. Karlsen fra Ringve VGS
gikk hardt ut mot de private skolene og de nasjonale prøvene. Jon Bauer, Sonans
og Akademiets forsøk på å etablerer over tretten videregående skoler i Trondheim må
avvises på det sterkeste. Dette vil føre til at privatskolene får mer å «rutte med» fra det
offentlige – og det igjen vil skade den offentlige skolen.
De uttrykte bekymring over at muligens flere linjer – bl. a. musikk og drama – kan bli
kuttet ned på eller helt lagt ned. 11. februar og 11. mars demonstrerte elever mot
nasjonale prøver og privatskolenes forsøk på å etablere seg i Trondheim.
Flere tusen elever boikottet de nasjonale prøvene her i Trondheim. De hevdet at friskole-
loven har til hensikt å sortere folk i A- og B-skoler – i gode og dårlige skoler. De krevde
Kristin Clemets avgang. De håpet at resultatet av stortingsvalget ville bedre situasjonen
– det vil si å reversere friskolene og ikke offentliggjøring av de nasjonale prøvene.
Hvis ikke, var elevene klar for ny kamp og nye demonstrasjoner. Elevmakt!
Det ble en kort avslutning ved konferansier Arne Byrkjeflot – hvor han informerte om
den sannsynlige generalstreiken i slutten av mai – nærmere bestemt 24. mai. Torgmøtet
ble avsluttet med sang av Frem kamerater, Frihetens forpost og Internasjonalen. Mellom
øktene var medlemmer og sympatisører av NKP samlet på partikontoret i Folkets Hus
for litt kaffe, kaker og kommunistisk småprat.
Vi takker for en flott gjennomført 1. mai-feiring – arbeidernes kamp og festdag – og
sender en takk til alle våre medlemmer og sympatisører som tok seg tid til å feire denne
dagen sammen med oss i NKP Midt-Norge. Frem kamerater! Proletarer i alle land, foren
dere!
|