|
|
||||
Moss, 17. mai 1925. Alf, Sonja, Rubin og Paul. Et dystert minne. 70 år siden Hitler grep makta. Den 30.januar 1933 – 70 år tilbake i tiden, begynte det mest grusomme tyranni og folkemord i verdenshistorien, der blant annet 6 millioner jøder ble gasset i hjel bare fordi de var jøder. Av Åge Fjeld Etter at Tyskland hadde tapt den 1.verdenskrig 1914-18, var landet økonomisk og politisk ustabilt og store deler av arbeiderklassen ønsket å gjøre felles sak med folket i en annen tapernasjon, Russland, ved å opprette en sosialistisk rådsrepublikk. Innen tysk arbeiderbevegelse halte kommunistene innpå sosialdemokratene og ved valget i november 1932 fikk de nær 6 millioner stemmer, mens sosialdemokratene fikk noe over 7 millioner stemmer. Store deler av landadelens og storindustriens menn hadde støttet opp om Adolf Hitlers naziparti for å demme opp for venstresiden, og dette fikk nær 12 millioner av velgerne. Den 30.januar ga så president Hindenburg Hitler i oppdrag å danne ny regjering, og denne sikret seg flertall ved støtte fra det tysk-nasjonale partiet, og finansmannen von Papen ble visekansler. Så snart Hitler satt i kanslerstolen satte han i gang en systematisk nedriving av alle demokratiske organer og hans egne SA-stormtropper begynte klappjakt i gatene på jøder, kommunister og alle som motsatte seg hans regime. I løpet av 5 år hadde man rustet opp Tyskland og forgrepet seg på nabostater, og den 9. september 1939 startet Tyskland Den annen verdenskring ved å overfalle Polen. Sovjetunionen som var blitt engstelig etter München-avtalen som ofret Tsjekkoslovakia, så seg tvunget til å inngå en ikkeangrepspakt med Tyskland for å få tid til å forberede sitt eget forsvar. Denne avtalen brøt Tyskland uten begrunnelse den 21. juni 1941, da Wehrmacht med overveldende styrker gikk over grensen for å sikre seg Ukrainas kornkammer og oljen i Kaukasus. Noe seinere gikk USA inn på England og Sovjets side og først den 8. mai 1945 kapitulerte Tyskland i Berlins ruiner. Det nazistiske Tyskland hadde da påført Europa bortimot 50 millioner drepte. Store deler av Sovjetunionen og Tyskland lå i ruiner, og det ble svoret at nazismen for alltid skulle rives opp med sine røtter. Etter denne grusomme krigen vant de sosialistiske ideer fram i Europa. Folkene ville selv ta hand om sine naturressurser og finans- og store produksjonsforetak. Norge ble en velferdsstat som bygde mye på de sosiale prinsippene i de sosialistiske forsøksstatene. Disse som var imidlertid tekninsk, sosialt og demokratisk tilbakeliggende og også grunnet ytre press foretok de utillatelige overgrep mot det demokratiet de egentlig skulle forbedre. Dette straffet seg, og da folkene uten motstand fra de styrende valgte å gå tilbake til kapitalisme, ble Murens fall symbolet på sosialismens foreløpige fallitt. Mindre demokrati, men mer krig og ny nazisme. Etter at Sovjetunionen oppløste seg selv og USA ble den eneste supermakten, trodde mange på radikal nedrustning der pengene kunne brukes til velstand og sosial trygghet. Men krigshandlingene bare øker. Vest-Europa går tilbake i sosial trygghet, samtidig som demokratiet svekkes. En uhemmet privatisering startet etter Murens fall ved at stadig flere samfunnsoppgaver ble overtatt av private på profittbasis, og EUs krav om fri flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft betydde økt makt til kapitalen på bekostning av folkestyret. Dette har gitt en følelse av avmakt og ført til stadig lavere valgdeltakelse. TV, og særlig aviser som utgir seg for å være upolitiske med avkastning som formål, konsentrer seg om oppslag som selger, og leserne lærer ikke så godt å se prinsipielle skilnader. Privatkonsum blir livstråden og kuluren preges av vold og banaliteter der menneskene mister de humane og framtidsrettede visjonene. I denne atmosfæren får voldelig nynazisme igjen lettere spillerom og det er skremmende at det nettopp er i Tyskland, der nazismen i 30-årene fikk folde seg ut med sine katastrofale følger, at den igjen har sin største tilvekst. Hver eneste uke kan tyske medier melde om nynazistene som marsjerer i gatene i uniformer med nazisymboler, om deres overgrep mot innvandrere, jødiske gravskjendinger og overfall på venstreorienterte. Dagens tyskere er sjølsagt ikke ansvarlige for sine fedres synder, men at Tyskland som i dag er en ledende nasjon i Europa og deltar i krigsaksjoner utenlands, nærmest ignorerer og ikke stopper nynazistenes virksomhet, stiller et stort spørsmålstegn ved deres mentalitet. At rasisme og voldsdyrking også trer tydelig fram i andre ledende nasjoner og kan anspore til en ny nazisme, betyr at progressive mennesker over hele verden bør minnes hendingene som fulgte etter 30. januar 1933 og arbeide aktiv for at ikke krig og historiske voldskatastrofer skal får gjenta seg. I: Friheten, 7. februar 2003 -nr. 6.
| ||||
