Adam Egede Nissen som postekspeditør på Nordlandsruten i 1886. Norges første Bolsjevik. Av Aleksandra Kollontay Til Egede Nissens 70-årsdag skrev Alexandra Kollontay denne artikkelen som en hilsen fra gamle stridskamerater og fra Sovjet-Samveldets folk. Hvilken arbeider, mann eller kvinne i Norge, i hele Skandinavia, ja, også utenfor dets grenser, kjenner ikke kamerat Egede-Nissen. Hos oss i SovjetSamveldet i hvert fall er hans navn elsket, beundret og hedret. Var det ikke kamerat Egede-Nissen som var blant de første der under de første hete måneder etter oktoberrevolusjonen kom til vår sovjetrepublikk for å hilse den unge rådsrepublikken og for å trykke Lenins og Stalins hender. Situasjonen var da meget alvorlig. Sovjet-republikken var truet av den tyske offensiven og av 14 kapitalistiske staters intervensjonsarmêer. Og allerede mange år før oktoberrevolusjonen var det kamerat Egede-Nissen som støttet bolsjevikene i deres kamp mot tsarismen. Allerede i 1905, straks etter den første misslykte russiske revolusjon stod Egede-Nissen i forbindelse med de russiske revolusjonære. På den tid kjempet bolsjevikene mot den verste reaksjon i Russland. Egede-Nissen og onkelen Oscar Nissen i Kristiania i 1910 Ikke mange sosialister våget på den tid å understøtte og hjelpe den bolsjevikiske kamp gjennom hvilket partiet ikke bare arbeidet og kjempet for det russiske folks frigjørelse fra tsartyranniet, men også var den drivende kraft i hele verdens kjempende arbeiderbevegelse. På grunn av sin dype og riktige revolusjonære oppfatning, på grunn av sin modige vilje, kunne Egede-Nissen ikke tåle den opportunistiske politikk, som fra Tyskland begynte å spre seg til alle land og lamme arbeiderklassens kamp. Egede-Nissen visste at han hørte til Lenins og Stalins bataljoner. For 40 år siden var Egede-Nissen den første norske bolsjevik. Men samtidig har Egede-Nissen vært en god sønn av sitt folk. Som sådan elsker han sitt land og kjemper for dets framgang. Bolsjevismen er for de arbeidendes solidaritet over grensene, men har alltid en varm følelse for sitt land og sitt folk. I året 1915 midt under verdenskrigen, i en tid, da de sosialdemokratiske ledere hadde forådt arbeiderklassen og da massene stod rådløse svekne. Sosialdemokratiet preket klasseharmoni og borgfred. Bare boljevikene - Lenins og Stalins tilhengere - forblev tro mot Marxs lære. Ingen Klasseharmoni, en imperialistisk krig kan forvandles til en revolusjonskrig, det var bolsjevikenes standpunkt. De sosialdemokratiske opportunister svarte med angrep på bolsjevikene: Bolsjevismen er en utopi, bolsjevismen er et farlig vanvidd! Men kamerat Egede-Nissen bare smilte når han hørte all hån og alt hat mot de tro revolusjonære marxister. Han tilhørte arbeiderbevegelsens avantgarde og han trodde på de russiske arbeiderrres seier over tsarismen, reaksjonen og krigen. Jeg minnes 1. mai 1915, da Egede_Nissen tolket min tale i Oslo Folkets hus, en tale som bygget på Lenins program. Egede-NIssens brilliante tolkning henrykket hele Folkets hus. Han kjempet mot imperialisme og reaksjon og var overbevist om proletariatets og sosialismens seier. Egede-Nissen på talerstolen i 1917 Så kom oktoberrevolusjonen i 1917. Allerede noen få måneder etter revolusjonens seier dro Egede-Nissen til Petrograd for å overbringe de norske arbeideres hilsen til den første sosialistiske rådsrepublikken i hele verden. Alexandra Kollontay og Adam Egede Nissen i Petrograd 1918. Egede-Nissen deltok som gjest i Arbeider-, bonde,- og soldatrådenes kongress, den første etter oktoberrevolusjonen. Hans flammende internasjonalisme kom til uttrykk i hans brilliante hilsningstale. Han var en hyppig gjest i Smolny og hadde ofte samtaler med Lenin. Eged-Nissen deltok også i en konferanse som forberedte den nye 3. Internasjonale. I februar 1918 da Egede-Nissen reiste hjem over Finnland traff vi hverandre i en meget alvorlig situasjon på den tilfrosne Finske bukt etterat vi var forlatt av vår isbryter og var blitt alene på vår lille damper. Den sentrale eksekutivkommitê hadde sendt sin første offisielle delegasjon til utlandet. Som folkekommisær for den sosiale forsorg var jeg delegasjonens ordfører. Reisens mål var å komme til Skandinavia og informere verden om hva som var hendt i sovjetrepublikken. Man får ikke glemme at vår republikk var blokert og sannheten ikke kunne bryte seg veg til utlandet. Vår delegasjon traff Egede-Nissen i nærheten av Åbo. Han kom over på den lille dampbåt "Mariograf", som delegasjonen skulle benytte over til Sverige. Men det var en hard og kald vinter. Den finske bukt var hard frosset til. "Mariograf" var en alminnelig sommerrustet skjærgårdsbåt og kunde ikke bane seg veg uten isbryter. Det gikk meget langsomt fremad. En dag lot isbryteren oss helt enkelt i stikken og "Mariograf" frøs fast i et isflak. Dette isflak drev siden inn i et minebelte og minene begynte å eksplodere rundt omkring så fort de kom i berøring med vårt flak. Aldri skal jeg glemme en aften med en herlig, rød solnedgang, med de blå isblokker på den finske bukt og det store røde sovjetflagg på damperen vår. Der stod vi, kamerat Egede-Nissen og jeg og betraktet de eksploderende miner rundt omkring oss. Hver gang dannedes det gigantiske fontener og jeg husker Egede-Nissens ord: "Er det ikke vakkert med det røde flagg mot den blå isen. Hvis vi går under er det skjønt å dø med det røde flagg i spissen": Et tilfelle hjalp oss ut av den katastrofale situasjon. Så traff jeg igjen Egede-Nissen 1922 i Norge da jeg kom for å overta legasjonsarbeidet. Som stortingsmann satte Egede-Nissen inn all sin energi på å oppnå anerkjennelse av sovjetregjeringen. Hans energi var urokkelig som et norsk fjell da han arbeidet for tilnærmelsen mellom Norge og Sovjet_Samveldet. Den gjensidige anerkjennelse ble også avsluttet. Og i dag vil jeg uttale min hjerteligste takk til kamerat Egede-Nissen for all hans hjelp under denne tid, som var så full av vanskeligheter, skuffelser og motstand, men også av gledelig og resultatrikt arbeid for folkenes vel i disse to land. Alle vi som kjenner Egede-Nissen, beundrer ham for en personifisering av alle de beste karaktertrekk hos det norske folk: energi, åpenhjertelighet, pålitelighet og mot. Hans livsoppgave har alltid vært arbeiderklassens lykke og sosialismens seier. Vi beundrer Egede-Nissen som en tro sovjetvenn og som elev av Marx, Lenin og Stalin. Lenin skattet varmt Egede-Nissens vennskap. Egede-Nissen skal fylle 70 år. Men han var, er og blir til siste stund en revolusjonær yngling. Hans urokkelige tro på arbeiderklassen river med seg alle som kommer i berøring med Egede-Nissen. Må Egede-Nissen leve i mange år, som blir skapende og lykkelige år! Min hjertelige lykkeønskning til den 70-årige ynglingen! Alexandra Kollontays hilsen til Adam Egede Nissen på hans 70-års dag. I Friheten den 21-06-1948 da Adam Egede-Nissen fylte 80-år. Aleksandra Kollontaj Myten om Aleksandra Kollontaj. Av Martin Nag Les her Om den røde postmester. Les her Aleksandra Kollontaj: i 21-06-1948.