Walter Meiring i yngre år. Walter er gått bort Walter Meiring fra Drammen er gått bort i en alder av 83 år. På han passer Rudolf Nilsens ord fra "Revolusjonens røst": Gi meg de rette og ranke, de faste og sterke menn, de som har tålmod og vilje og aldri i livet går hen og selger min store tanke, men kjemper til døden for den." Walter vokste opp i Trondheim, og forble vel "Trondhjemmer" gjennom alle år, selv etter at han for en god del år siden skiftet jobb fra stillingen ved Jernbaneverkstedet i Trondheim og kom til Drammen da han begynte på Sundland Jernbaneverksted. Grunnen til flyttingen lå jo i alt annet enn at han mislikte seg i Trondheim; ganske enkelt i at han giftet seg med Anne Marie Gustavson fra Drammen og etter en tid flyttet med henne dit.Walter angret aldri på flyttingen. For i Drammen, som i Trondheim tidligere, kastet han seg ut i faglig og politisk arbeid, og fikk faglige og politiske tillitsverv deretter. Og selvsagt; nye venner og kamerater. Det gikk ikke POT (overvåkingspolitiet) hus forbi: For kort tid siden deltok Walter på et møte i Bygningsindustriarbeidernes hus i Oslo, hvor interimutvalget for politisk forfulgte og overvåkede stod som arrangør. Her trak Walter fram "mappa si". Den var omfangsrik og inneholdt "POT- "vurderinger" som både var til å le og gråte av. Men som ikke desto mindre var avslørende for den "grafsing" POT hadde bedrevet så vel mot ham som tusener av andre, så og si fra fredsåret 1945 til langt ut i åtti-nitti-årene. Lund-kommisjonens avsløringer av dette og hint kom ikke som noen overraskelse for Walter. Han visste jo om den politiske bakgrunn for det hele; å svekke venstrekreftene, svekke motstanden mot USAs og NATO-opprustnings- og atomvåpenpolitikk. Så skremte da heller ikke den antikommunistiske og antidemokratiske forfølgelsen Walter fra å delta aktivt, så vel i det fredspolitiske arbeid, som i det tverrpolitiske motstandsarbeid mot norsk underordning i EU. Om Walter kan det sies at han helt fra sin tidligste ungdom av tok sin dont for det arbeidende folks ve og vel. Meget tidlig fant han sin plass i NKU og NKP. I krig som i fred, var han så avgjort en man kunne feste lit til og stole helt og fullt på. Skrivefør var Walter også. Dikt og innlegg, ikke minst her i Friheten, fløt fra hans hånd, til glede og oppmuntring for mange. Sykdom over perioder til tross: Walter holdt stand like til det siste. Vi, hans venner og kamerater, takker for stor og uegennyttig innsats. Og lyser fred over hans minne! Arne Jørgensen I: Friheten 1. februar 2002.