Den gamle og den unge. Den gamle merker hver dag at livet ebber ut. Den våkne gamle. Den unge frastøtes av liv som desimeres. Den våkne unge. Tanken er menneskets siste liv når muskler og tale og syn er dødt. Det er den gamles plikt å tenke ungt. Det er liv! Den unge besetter alle livets skanser, han har alt friskt og nytt og levende. Det er den unges plikt å nytte de gamles Erfaringsmønster med hele sin seismografiske Mottakerømfintlighet. Den gamle merker hver dag at livet ebber ut. Den våkne gamle. Den unge frastøtes av liv som desimeres. Det er hans rett. Øivind Bolstad. I: "Vær ikke redd for ungdommen". Forlaget NY DAG. Oslo. 1973. s. 51.