Dr. Fidel Castro Ruz. Fidel Castros tale i anledning WHOs 50-årsdag. Geneve 14. mai 1998. "Verden kan også kjempe og seire". Excellencer, representanter for WHO, ærede delegasjoner. Gratulasjoner til WHO, som sammen med UNICEF har hjulpet til med å redde hundre millioner barns liv og millioner av mødres liv; og som har avhjulpet andre millioner av menneskers lidelser og reddet dem fra døden. Sammen med FAO, UNDP, UNCTAD, PMA, FN’s befolkningsprogram, UNESCO og andre, som inspirerte til grundlæggelsen av FN, (og som blir bekjempet av dem, som ønsker å fjerne noble ideer fra jordas overflate), har disse to organisasjonene på på en avgjørende måte bidratt til å skape en universell bevissthet om de alvorlige problemer i verden i dag og de store utfordringene, som vi står overfor. Når verdensøkonomien ifølge annerkjente eksperter vokste seks ganger og produksjonen av varer og tjenester steg fra under 5 trillioner til 29 trillioner dollar mellem 1950 og 1997, hvorfor dør det så hvert år 12 millioner barn under 5 år, dvs. 33 tusen om dagen, som for det store flertalls vedkommende kunne reddes? Intet sted i verden, i intet folkemord, i ingen krig drepes så mange mennesker i minuttet, i timen og om dagen som dem, som drepes av sult og fattigdom på vår planet 53 år etter at FN ble grunnlagt. De barna, som dør, og som kunne reddes, er nesten 100% fattige. Og hvorfor blir 500 tusen av dem, som overlever, hvert år blinde på grunn av mangel på et vitamin, som koster mindre enn en pakke sigaretter om året? Hvorfor er 200 millioner under fem år underernærte? Hvorfor går 110 millioner ikke i barneskolen og 275 millioner ikke i ungdomsskolen? Hvorfor prostitueres 2 millioner småjenter hvert år? Hvorfor lever1.300 millioner mennesker i total fattigdom i denne verden, som nå nesten produserer 30 trillioner dollars om året i varer og tjenester? Hvorfor får de under en dollar om dagen per person, når det er folk, som får over en million dollar om dagen? Hvorfor mangler 800 millioner de mest basale helsetjenaster? Hvorfor dør 17 millioner av de 50 milloner barn og voksne, som årlig dør i verden, dvs. 50 tusen om dagen, av smitsomme sykdommer, som nesten alle kunne helbredes fra, og ennå bedre, forbygges i tide med en utgift, som ofte ikke overstiger en dollar per person? Hva er prisen på et menneskeliv? Hvor mye koster den urettferdige og uutholdelige økonomiske verdensorden menneskeheten? 585 tusen kvinner døde i 1996 under graviditet eller fødsel; 99 pct. av dem i den tredje verden; 70 tusen som følge av abort under elendige forhold, 69 tusen av dem i Latinamerika, Afrika og Asia. Ut over den avgrunnsdype forskjellen i levestandard, lever menneskene i de rike landene i gjennemsnitt 12 år lengre enn i de fattige landene. I noen land er forskjellen i levealder mellom de rikeste og de fattigste 20-35 år. Det er veldig trist å tenke på, at bare når gjelder mødre og barn – og til tross for innsatsen fra WHO og UNICEF – så døde i de siste 50 år på grunn av manglende legehjælp 600 millioner barn og 25 millioner kvinner, som kunne vært reddet. Det ville kreve en mer rasjonell og rettferdig verden. I den samme etterkrigstida ble det investert 30 trillioner dollar i mlitærutgifter. Ifølge FN ville prisen for, at alle fikk adgang til grunnnleggende helsetjenester, være 25 milliarder dollars om året, dvs. 3% av de 800 milliarder dollar, som for tida brukes på militære formål. Og så er det ikke lenger noen "kald krig" å skylde på. Handlen med våpen, som brukes til at myrde, stopper ikke. Og medisinen, som burde brukes til å redde liv, selges dyrere og dyrere. Medisinalmarkedet vokste i 1995 til 280 milliarder dollar. De utviklede landene, som har 14,6% av verdens befolkning, dvs. 824 millioner innbyggere, forbruker 82% av medisinen. Resten av verden, 4.815 millioner, forbruker kun 18%. Prisene er virkelig utilgjengelige for den tredje verden, hvor kun de privilegerte kan benytte medisinen. De multinasjonale selskapenes kontroll med patenter og markeder gjør det mulig for dem å heve disse prisene til over ti ganger deres produktsjonskostnader. Noen antibiotika av nyeste generasjon har en pris på markedet, som er 50 ganger høyere enn produksjonskostnadene. Men menneskeheten vokser fortsatt. Vi er nå nesten 6 milliarder. Vi vokser i et tempo på 80 milloner om året. Den første milliarden tok to millioner år; den neste milliarden 100 år, og den seneste 11 år. Om 50 år vil det være 4 milliarder nye beboere på kloden. Gamle sykdommer har dukket opp igjen. Og nye opstår: AIDS, Ebola, Hantavirus, Encefalopatia Espongiforme Bovina. Over 30 ifølge eksperterne. Enten utrydder vi AIDS, eller også utsletter AIDS mange land i den tredje verden. Ingen fattig syk kan betale 10.000 dollar per person om året. Det er prisen på den nåværende behandlinga, som – selv om den forlenger livet – ikke helbreder sykdommen. Klimaet endrer sig, havene og atmosfæren oppvarmes, luften og vannet forurenes, jorden eroderes, ørkenene vokser, skogene forsvinner, vannet blir en mangelvare. Hvem vil redde vår art? De blinde og ukontrollerte markedslovene? Den nyliberale globaliseringa? En økonomi, som vokser av seg selv og for seg selv som en kreftsvulst, som fortærer mennesket og ødelægger naturen? Dette kan ikke være veien. Eller så vil det kun være det i en meget kort historisk periode. Mot denne virkelighetn kjemper WHO heroisk. Og WHO har også grunn til å være optimistisk. Som cubaner og revolusjonær jeg WHOs optimisme. Cuba – med en børnedødelighet på 7,2 promille av de levende fødte innen det første leveåret; en lege per 176 innbyggere, det høyeste tall i verden, og en forventet levealder på over 75 år – oppfylte allerede i 1983 "Helseprogrammet for alle i år 2000". Til tross for den brutale blokaden, som landet har lidd under i nesten 40 år. Til tross for at det er et land i den tredje verden. Forsøket på at utføre folkemord på vårt folk fikk oss til at mangedoble våre krefter og vilje til å overleve. Verden kan også kjempe og seire! Mange takk. Dr. Fidel Castro Ruz Flere taler Privatisering... her En ny kurs... her Voice of the dark corners.... her