Merverdien er forsvunnet! Av Erling Bentzen. "Å heve levestandarden er målet for all faglig kamp, og det kan skje enten ved at arbeiderne får sin del av den økning i arbeidets produktivitet som stadig finner sted, eller det kan skje ved at arbeidslønnen øker på merverdiens bekostning. Det siste skjer sjelden; at arbeiderne i løpet av de siste 100-150 år har økt sin levestandard i betraktelig grad, henger utelukkende sammen med at arbeidets avkastning eller produktivitet har økt i en uhyre grad gjennom anvendelsen av stadig bedre maskiner. Og en del av denne fremgang er kommet arbeiderne til gode". Så klokt og forstandig skrev Aase Lionæs og Arne Skaug, før de ble stortingsmenn og statsråder. Nå forekommer ordet merverdi eller kampen om merverdien slett ikke. Merverdien er forsvunnet under "loftsryddingen" Lionæs, Skaug og de andre DNA-lederne har foretatt. I det ovenfor anførte sitat innrømmer de også at økningen i den alminnelige levestandard fant sted lenge før DNA innførte den "sosialismen" vi nå har her i landet. Og de fortsetter:"Forutsetningen for å øke merverdien på denne måte (ved hjelp av bedre teknikk, tidsstudier og stoppeklokker osv.) er at arbeidets produktivitet stiger. Hver enkelt vare mengde vil nå inneholde en mindre arbeidsmengde, varenes reale verdi er også mindre - -. Kapitalistene har i så fall fullt ut oppnådd sin hensikt: å innkassere en større merverdi- -. Nå vil imidlertid arbeidernes organisasjoner søke å bremse på dette lønnsnedslag. mHvis de makter det, får de altså en høyere levestandard enn før. Det er dette som faktisk er skjedd. På grunn av samfunnets kollosale tekniskeutvikling har også dett vært mulig. Det er derfor kapitalistene som har trukket den vesentlige fordel av de tekniske fremskritt. Forskjellen mellom arbeidets verdiprodukt og det arbeiderne får er stadig blitt større og har gjort det mulig å underholde en voksende gruppe som lever av arbeidsfrie inntekter. Det forklarer oss hvorfor rasjonaliseringsbestrebelsene må komme som et nødvendig resultat av det kapitalistiske system selv." (Alle sitater fra boka: Tidens sosialøkonomi). Og det er nøyaktig det samme som skjer i dag. Bare med den forskjell at nå framstiller høyresosialister i alle sjatteringer denne rasjonaliseringen - automatiseringen - som et sosialistisk system, som en viktig del av selve sosialismen, og at det den dag i dag gjennomføres av den høyresosialdemokratiske regjeringen med det mål å avskaffe klasseforskjellen og innføre sosialismen! Jo høyere merverdi dvs. jo større utbytning desto bedre for arbeiderne. Ved hjelp av den uhorvelige merverdi kapitalistene i dag skuffer inn, vil det skapes trygge og sikre arbeidsforhold med gode og trivelige arbeidsplasser. Motsetningen mellom dem som utfører nødvendig arbeid og de som lever av andres arbeid er forsvunnet i og med at høyresosialdemokratiet har tryllet bort merverdien i kampen om den. Det er - i følge denne "loftsrydding" - ikke lenger noen motsetning mellom de som i sitt ansikts sved arbeider for sitt brød, og de som lever av å tilrane seg andres. Tvertimot, de utgjør en harmonisk enhet. Jo mere merverdi kapitalistene soper inn jo bedre for arbeiderne. Spørsmålet om hvor stor andel arbeiderne skal ha av den skapte merverdi, skal ikke avgjøres av arbeiderne og fagorganisasjonen, men av jurister i "arbeidsretter", eller av voldgiftsdomstoler som arbeiderne ikke har noen innflytelse over, dersom de ikke bruker sin makt. Så lenge kapitalistklassen og dens regjeringer er i stand til å skape etterspørsel gjennom rustninger og krigsbevilgninger kan de til en viss grad og i en viss tid holde det gående ved å øse ut milliarder og millioner i rustningskapitalens Ginungagap. Derved tilintetgjøres store deler av den merverdi arbeiderne har skapt, samtidig som kapitalistene kan investere store summer i nye krigsredskaper og tilintetgjøre samfunnsrikdommene. Det er nemlig - trass i alle endringer - et naturlig og varig uforsonlig og bittert motstandsforhold mellom arbeidet på den ene siden og de grupper som raner til seg merverdien på den andre. Så lenge det lykkes sosialdemokrater, Libertas, arbeidsgiverforeningen og statskapitalister å skjule dette forhold, vil ikke arbeiderklassen makte å gjennomskue svindelen med den forsvundne merverdi. Det er derfor en viktig oppgave for alle som gjør krav på å kalle seg sosiallister eller kommunister å avsløre dette forhold. Her burde hele arbeiderklassen stå sammen for å sikre samfunnet mot profitthaienes ran av samfunnets rikdommer og verdier. Merverdien, den del arbeiderne produserer som profitt for kapitalist-klassen har aldri vært større enn i dag. Erling Bentsen 29. juli 1961. Gjengitt i: ERLING BENTZEN ET MINNESKRIFT En samling artikler og synsvinkler fra "Friheten" og "Nordlands Arbeiderblad". Årstall: 1962 ? Unntakslovene av 1950. Les her