En glemt poet

Jens Galaaens bidrag til norsk litteratur er ikke ubetydelig. Den glødende kommunisten er glemt i trøndersk så vel som nasjonal sammenheng i litteraturhistorien.

Bjørn Tore Hindklev

Galaaen er glemt i trønderske oppsummeringer og ikke nevnt  i de store leksikonene. I Arbeiderens leksikon fra 1933 ble han nevnt, og fire av hans dikt ble gjengitt i en antologi om arbeiderlyrikk fra 1975. Det er synd, for Jens Galaaens bidrag til norks litteraturhistorie er verd å minnes. Galaaen ble født på Røros 25. april 1893, og vokste opp i et politisk aktivt hjem. Faren var gardbruker og satt blant annet som ordfører i perioden 1926 til 1931. Han kom tidlig inn i ungdomsbevegelsen Magne og som den skriveføre ungdommen han var, markerte han seg raskt i spaltene til den lokale arbeideravisa Arbeidets Rett. Han var politisk militærnekter i likhet med mange andre arbeiderungdommer på denne tiden, og ble 25 år gammel fengslet for ett år på grunn av sin overbevisning.

Etter femngselsoppholdet ble Galaaen ansatt som redaktør i Arbeidets Rett. Denne jobben hadde han fram til 1923. Dette var et dramatisk år i norsk politikk. Arbeiderpartiet ble sprengt og delte seg. DNA gikk en veg og det nystifta NKP gikk en annen. Galaaen gikk med NKP og havnet i NKP-avisa Buskerudarbeideren i del-redaktørstilling. Han holdt til i Buskerud i ett år før han satte kursen mot Ålesund hvor redaktørkrakken i Møre Arbeiderblad hadde blitt ledig. Denne jobben hadde han i fire år før samme stilling ventet i bergensavisa Arbeidet. I 1934 flyttet Jens Galaaen til hovedstaden for å lede Internasjonalt Arbeiderforlag, og han var også to år i Moskva som korrespodent for NKP-pressa under Moskvaprosessene. Etter hjemkomsten fra Sovjet i 1938 flyttet han til Bergen. Krigen endte med to år og åtte måneders tysk fangenskap for skribenten. Etter krigen brøt det ut stridigheter i NKP og fraksjonkampene raste fra seg uten Jens Galaaen mot slutten av 40-tallet. Han hadde falt i unåde i partiet etter årelang strid med Peder Furubotn og trakk seg ut av norsk politikk. Samtidig la han vekk journalistpennen og arbeidet resten av sitt liv på et lønningskontor. Jens Galaaen døde 13. mai 1963.

Røde viljer her Galaaens ene litterære utgivelse. Den ble utgitt på eget forlag, i en tid da arbeiderlyrikk ikke hadde noen som helst status i Norge. Og har således blitt glemt. Boka ble trykt i Arbeidets Retts trykkeri, hadde 24 sider og inneholdt 18 dikt. Pris; 1 krone. I dag er boka ikke å finne, og bibliotekene har kun kopier.

Boka er preget av Galaaens politiske tro og optimismen står å lese mellom linjene. En verdenskrig var over, tsar-riket var feid ut av Russland, det var arbeideruro i de europeiske landene og kommunistene hadde tatt over i Ungarn. Kommunistenes teser var i ferd med å levendegjøres, revolusjonen var igang! Diktene er skrevet av en stilsikker ung mann, rytmen er god og rima klinger godt. Røde viljer sannsynligvis skrevet under fengselsoppholdet i 1918 / 1919