Inger Hagerup i "Friheten", 24. mars 1947. "Å få menneskene til å tenke...


Intervju med Inger Hagerup
I:
24-03-1947.





Inger Hagerup
i Friheten 24.03.1947.


Å få menneskene til å tenke - være ærlige og hederlige og erkjenne dumheten - er den nytte en kunstner kan gjøre sier Inger Hagerup, som sender ut en ny diktsamling:

"Den syvende natt".



Årets billigste bok er nå kommet i handelen. Den er ikke stor og den er ikke tykk. Den er heller ikke fulgt opp av en storm av reklame i avisene. Den tilhører ikke "bestsellers-typen" som forlagene satser så meget på. Den er en liten beskjeden bok på 53 sider.

"Den syvende natt" er titelen og det er ingen ringere enn Inger Hagerup som er forfatteren. 20 av hennes dikt fra det siste året er samlet i "Den syvende natt". - Her finnes Spania-diktet skrevet til "Friheten"s Spanianummer i juli i sommer. Her er det dikt hun skrev til 7. novemberfesten i fjor i Nationaltheatret, det som begynner:

Langsomt blir allting til.
Skapelsen varer evig.
Mørket ble lys og lyset ild,
og mennesket våknet en dag og sa:
Jeg vil.

Og som slutter:

Vær utålmodig, menneske!
Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv.
Det gjelder vår jord.

Her er nennsomme, fine kjærlighetsdikt. Her er dikt som:

Ensom er jorden. Mørk og tung uten følge
glir den avsted på Melkeveiens bølge,
glir den avsted mot ukjent evighet.

Ensom står mennesket med tomme
hender.
Solen slår gnister. Nattens stjerner
brenner.
Vi er på vei mot noe ingen vet.

Vi har lært å kjenne Inger Hagerup gjennom hennes sterke menneskelige dikt fra før krigen. Under krigen blinket hennes dikt som lyn over vår hjemlige krigshimmel - lyn som lyste opp i mørket og lot oss se underlige og sterke gjerninger gjennom natten.Etter krigen har hun rolig fulgt sin linje og en kunne fristes til å si at hun likesom har tatt oss alle i hånden og sagt: "Her går veien. La oss bare huske "Den korsfestede sier" - "Vær utålmodig menneske" - og mange, mange flere som alle finnes i hennes siste samling. Vi har også lært henne å kjenne som den ansvarsbevisste kritiker i dagspressen. Og summen av dette vårt kjennskap kan vel regnes ut slik: en kunstens håndverker for hvem livet og de idèer det føder i et menneske hjerte, alltid har vært læremesteren.

I en samtale med Friheten sier Inger Hagerup selv:

"en kunstner må gå grundig til verks. Ikke store ord - ikke agitasjon. Den nytte vi kan gjøre ligger i at vi kan få menneskene til å begynne på sitt eget innerste, personlige grunnlag. Vi kan oppelske ærligheten - og vi skal gjøre det.

Menneskene kan være enig eller uenig i hva en skriver. Hensikten er oppnådd om de begynner å tenke. Ingen har lov til å være fet og mett - og la oss ikke glemme at man kan bli fet og mett også i sin dogmatikk. Vi sosialister må frem for alt aldri stivne i en form. Marxismen er evig foranderlig - er en evig utvikling mot noe som vi tror på. Men nettopp derfor må vi aldri la oss selv eller andre lov til å stivne. Det er en selvmotsigelse. Vi skal leve og vi skal gi tingene liv. Og vi skal tenke selvstendig.

Det har vært snakket så meget om kunstnerens oppgave?

- En lyriker - som en kunstner forøvrig er en fagarbeider - akkurat som en jernarbeider er det. En lyriker skal ha lov til å øve sitt yrke, - og skal ha lov til å gjøre det han mener er riktig - selv om enkelte kanskje mener at det er livsfjernt. Man kan ikke kreve av en dikter at han skal ha en spesiell form. Er hans innstilling dum - blir han ikke klokere av at man skjeller ham ut.

- Kritikerne mener kanskje at det er visse sentrale ting som man må ha lov å kreve at en dikter er opptatt av?

- Men man kan ikke skremme en dikter til å være opptatt av ting - de være så viktig man vil. Og hva er viktig? Kjærlighetsdikt mener jeg personlig er meget viktige. Alt hos menneskene begynner i deres personlige liv. De innerste, personlige ting må man først og fremst være redelig i. Jeg vil at folk skal begynne i seg selv og erkjenne dumheten. Det er begynnelsen til å erkjenne dumheten og uredeligheten i samfunnet.

- Menneskene er avhengig av politikk - av verdenskriser og verdenskriger kan man da komme utenom det?

Hvem har sagt det? Men alle kunstnere er ikke like. En favner alt - både menneskets innerste personlige konflikter og de store verdenskonflikter. En annen makter kanskje bare det personlige. Men begge er opptatt av mennesket. Vi har bruk for dem begge.
Jeg tror at vi skal begynne på en hederlig begynnelse og at vi med åpne øyne skal gå utviklingen i møte. En utvikling som vi ikke vet noe om, og derfor ikke kan være dogmatisk i forhold til, men som vi trenger alt vi kan erobre oss av menneskelig redelighet og kunnskap for å gjennomføre,
- slutter Inger Hagerup.

Finnes det noen som ikke er enig med Inger Hagerup når hun sier: La oss begynne med en hederlig begynnelse? Kanskje en og annen av oss synes vi har så liten tid-? Kanskje en og annen glemmer sitt eget innerste menneske for den store verdens mangfoldighet? Om Inger Hagerup er å si at hun iallfall har vist at hun ikke akter å glemme noen av delene. Nettopp derfor er hun i dag en av de få diktere som vi lytter til. Hun sender i dag ut årets billigste bok.

Boka som vi alle har råd til å kjøpe! Og som vi ikke har råd til å unnvære!



G.A.
i:
24-03-1947.






Noen av Ingers diktbøker......





NKPs Inger Hagerup side
her









1