Forsiden til "Dag over Norge", 1945.



Radioteatret.


Tarjei Vesaas: 21 år.

Instruktør: Alv Hjørnevik.

Anmeldt av Inger Hagerup


Tarjei Vesaas er en av våre kresneste stilkunstnere. Ordene er ikke bare ord for ham, han vet hva de betyr, derfor bruker han dem så forsiktig. Novellen "21 år" som han selv har omarbeidet til et hørespill, har nettopp denne spindelvevs-fine stemningen som ligger på grensen mellom det en kan uttrykke og det "uutsigelige" for å sitere Welhaven. En blir allerede på forhånd redd når en hører at en slik ting skal dramatiseres - først og fremst fordi denne novellen ikke har noe med dramatikk å gjøre i grunnen, det er poesi, musikk, stemning - det er på sett og vis for harmonisk til scenisk bruk.

Etter å ha hørt stykket, satt en også igjen med følelsen av at en hadde opplevd et vakkert, syrlig høstlandskap med ungdom i - et lyrisk maleri. Det var typisk at den eneste ikke-dramatiserte personen i hørespillet, forteljaren, var den som gjenga stemningen fra novellen best. Ellers hadde instruktøren på en utmerket måte klart å understryke den høstlige landskapsstemningen, av og til kunne en nesten lukte åkeren. Men han tok litt for høytidelig på replikkene undertiden, han lot skuespillerne bære dem fram på sølvbrett, alt ble så betydningsfullt, litt for betydningsfullt. Stemningen var på sett og vis overdimensjonert.

Ingolf Rogdes stemme som forteljaren var klok og varm samtidig. Siri Rom var den unge piken, og en trodde at hun var blottende ung. Dagmar Myrvold var en god og myndig husmor på en gård, Amund Rydlands bonde var vederheftig og dessuten var han velsignet naturlig i replikken. De to sønnene ble spilt av Gisle Straume og Asbjørn Toms Larsen med god innfølingsevne. Men her var stemmene så pass like at en nå og da ble forvirret fordi en ikke visste hvem som var hvem.

Stykket var vevd inn i en spinkel fløytemusikk, bortsett fra avslutningen, Griegs "Jeg elsker deg", som virket forbausende bastant.

Inger Hagerup






Inger Hagerup i:
06-09-1948.






NKPs Inger Hagerup side
her

1