For fredens og frihetens skyld Av Nordahl Grieg Idag vet vi alt det vi skal vite om fascismen. Erfaringene fra Spania forteller oss at den fascistiske verdenskrig står ikke for døren, den har allerede brutt ut. Denne erkjennelse må vi holde uforsonlig klart foran oss og vi må handle etter det vi vet.En statsmann har sagt, at når menneskene venter på en ny krig forbereder de seg bestandig på den forrige. Det er riktig. Vi har trodd at den nye verdenskrigen skulle komme med troppekonsentrasjoner langs stormaktsgrensene og angrep av bombefly på industribyene. Nu vet ethvert menneske som kan se, at den fascistiske verdenskrig utkjempes under ganske andre former. Et lite fascistisk parti i hvert land, ypperlig utrustet med de kostbareste og mest dødbringende våpe som den utenlandske storkapitalisme kan skaffe har muligheter for å omstyrte demokratiet med desperat vold.Vi så det i Østerrike hvor fascistene ble finansiert fra Italia. Vi ser det idag i Spania, hvor de spanske "nasjonalister" skritt for skritt blir ledet av den internasjonale fascisme. Denne langsomme usynlige verdenskrig vil bre seg fra land til land. Det vil være en forbrytelse ikke å erkjenne at krigen i dette øyeblikk forberedes mot vårt eget land. De norske fascister har ikke nøiet seg med å forkynne sin sympati med de spanske opprørere, de har erklært seg rede til å kopiere kupet i Norge. Der finnes ingensomhelst grunn til å tro at N.S. vil bli nektet de utenlandske bombefly og mitraljøser som deres meningsfeller i Spania får til sin rådighet. Dette er stillingen. Desto klarere og bitrere ser vi den i øinene jo større mulighet er der for å verge seg mot katastrofen. Hva blir vår oppgave? Den blir å skape et handlekraftig demokrati, å isolere voldselementene og beskytte samfunnet mot dem. Selvsagt er fascismen utbredt langt inn i de borgerlige partier som idag kaller seg demokratiske. Vi ser hvordan de holder den fascistiske ideologi i reserve, i sin forherligelse av den utenlandske fascisme. På den annen side er hovedmassen av de borgerlige velgere mennesker som av uvitenhet, sløvhet eller angst ikke er kommet seg videre, de er ikke reaksjonære av Klassemessige hensyn, men lammet i sin tanke av det veldige propagandaapparat, først og fremst pressen, som en fåtallig kapitalistisk gruppe utnytter til det ytterste. Her kan vi gjøre en uhyre viktig innsats. Vi kan ved opplysningsarbeide redde disse lagene av folket for demokratiet. Det er grunn til å huske Lenins ord: en marxists plikt er tålmodig å forklare. Ennu er der fred, la oss føle hver dag hvor hvor vi får kjempe med åndelige våpen som en lykke og en brennende forpliktelse. Samtidig må vi isolere som ikke vil bøie seg for folkeflertallets vilje, de som vil gå storkapitalismens og fascismens blodige vei for å verge sine privilegier. Avslørt i sin naken reaksjon, i sin forbindelse med den utenlandske storkapital, i sin vilje til vold, skal fascistene i Norge møte en tilintetgjørende folkefront av alle demokratiske krefter. Demokratiet er frihet for tanken, men ikke frihet for vold. I demokratiets navn må vi skape et krav om oppløsning av de fascistiske organisasjoner. Vi har i Norge en mulighet for å beseire fascismen ved vår tankes uforsonlighet, bruker vi ikke den til det ytterste, vil borgerkrig bli påtvunget oss. La oss bruke hver time vi har igjen, la oss gjøre freden hvileløs for å unngå katastrofen, la oss slutte opp om demokratiets mest handlekraftige og besluttsomme krefter, for fredens og frihetens skyld! Nordahl Grieg i: Arbeidet 13. oktober 1936.