"FOR VI VET HVA FRED ER" Av Nordahl Grieg Jeg er et menneske. Jeg er livet. Jeg har groende stjerner inne i meg, og andre stjerner skal strømme dit inn, og jeg skal gi nytt liv. Jeg har vekst å gi, jeg har ømhet og styrke, jeg må fullbyrdes, slik som kornet drømmer under vårregnet og sommersolen, om å fullbyrdes. Jeg er et menneske, og er ikke dette loven? ---- Men vi i vårt land, vi skal da ikke rammes? For vi vet hvad fred er. Jeg har sett ærfuglen svømme med ungene sine i kveldsblanke sund. Jeg har gått blandt de lyse bjerkene, dypt i hjertet av dette landet, og jeg har lagt meg inn til en sølvhvit stamme og grått av hjemlengsel, fordi jeg elsket landet så høyt at jeg syntes jeg aldri kunne komme hjem. Hvert snekorn under stjernenes frostklare stjerner, hver brun tangklase som duver i sønnenvindens dønninger, så langt landet går - de har lært oss det - en lengsel, fred. Kvinnens sluttreplikk i "Vår ære og vår makt" I: KVINNEN OG TIDEN, SÆRNUMMER; NORDAHL GRIEG: 1902 - 1. NOVEMBER - 1952.