VAND Solen kaster sig mot jorden, som en drektig tigerinde sprunget ut av rummets jungel, glefsende mot blod i blinde. Kvalt i dyrefavnens kvalme, grusomt klebet fast til dypet, under lyset, under stanken, under havnens tubge byrder, kravler langsomt menskekrypet, Hør, hvor kuli-sangen raller! Som et stønn av blod og svette gisper det fra dokk og kai. Det er sommer i Shanghai. Gin and bitter, gin and bitter! Det er tett med folk i baren. Langsmed skrankens rop og latter glimter, gliser drikk ved drikk. Sprengte uer-øine svømmer tunge i den hete disen, stanser ved det dugg-grå glasset, gin and bitter, boy - be quick! Vi har satt oss, borti mørket. Landsmend er vi, møtt herute. Jeg skal reise. Han skal bli. Han skal bli igjen med savnet, mens han ser en andens øine alt få lys av Norges blåner... Lucky devil, det er de. Joda! Det er bra herute, ponnier og bil og boyer, alltid plenty med halloi! Det er bare denne lengslen, den en aldrig kan få få kverket, bring en gin and bitter, boy. Vet De hvad jeg lengter efter, det som bare er at le av, det jeg ofret år av livet, for at få om det gikk an. Det jeg tenker på om dagen, det jeg griner for om natten, det er vand! Vand som rinder, vand som risler, vand om våren, vand om høsten.... Kan De fatte dette mand? Ikke slikt som her i østen, med sin råtne, gule snerke, drivende av daue rotter, som en stinkende kloak. Jeg kom fort på hospitalet engang da jeg lot det skure Ikke orket mer, og drakk. Vand i Norge, vand av renhet,- hvor en legger sig og drikker, det er det jeg tenker på. Kanskje regner det så sakte. Lyden siver ned i bekken, mellom bjerkene og lyngen. Kanskje ligger skodden grå. Dette er det som jeg drømmer: At jeg ligger der og slubrer. Over begge håndledd strømmer vandet fossende og kallt. Nevene har tak mot bunden, steinen gnures ind i kjødet, dette harde, svale presset.- Boy, din slubbert! Gin and bitter- Husker De hvordan det smaker, susende i stryk fra breen, men med saft av kratt og kjærr... Brune røtter, nakne gråstein sender med sin smak i farten- kreklinglyng og tyttebær! Alt er med iskall renhet! hele vidden, hele luften fosser vildt og stridt mot kjeften, evig over al forstand. Risler, fosser...Drikk, la være! Bekken er der, er der. Jeg er sjuk av alt herute. Herre Jesus - gi meg vand! Nordahl Grieg