Om Nordahl Grieg på nøytralitetsvakt.

Utdrag av NKPs Historie, bind 1.

Redaksjon: Just Lippe



Under Finnlandskrigen lå forsterkede norske avdelinger ved Kirkenes og sørover Pasvikdalen. Her strømmet det store flyktningeskarer over fra Finnland. En av militæravdelingene ved grensen var Alta bataljon. Her hadde Nordahl Grieg i sin tid gjort militærtjeneste og han ble innkalt til nøytralitetsvakt. Mens han lå der begikk en Osloavis den uhørte ting med henspilling på Griegs sympatier for Sovjetunionen, offentlig i pressen å spørre ham "hvor hans hjerte nå var".
Et halvt år seinere opplevde Nordahl Grieg i London nok en liknende uhyrlighet. Daværende medlem av den norske regjering i London, høyremannen Sven Nilsen, stilte der krav om at Nordahl Grieg skulle fratas tillatelse til å lese dikt i den norske London-radioen.
Våren 1943 skrev Nordahl Grieg et brev til Sven Nilsen hvor han tar den saken opp. Han sier i brevet:

Tilslutt et par ord om min holdning under den russisk-finske krig. Etter Münchenforliket hvor et land mot sin vilje ble sønderlemmet, hva der vakte den største begeistring i Tidens Tegn og i Aftenposten, anså jeg det arbeide for kollektiv sikkerhet som jeg hadde deltatt i, som fruktesløst. Europa ble en jungel og hvert land måtte prøve å berge seg selv. Etter storkrigen (verdensoppgjøret) anså jeg ganske visst Russland som en helt antinazistisk faktor og Finnland som det motsatte. Men det avgjørende var, midt i jungelen og midt i den hysteriske propaganda som ble pisket opp, å tviholde på en eneste ting: Norge.
Da jeg på den uriddeligste måte ble provosert i avisene (for det er uridderlig å angripe en soldat i aktiv tjeneste) om ikke mitt hjerte nu var i Finnland, svarte jeg oppe fra Finnmark, at mitt hjerte var der hvor det alltid hadde vært, nemlig i Norge. Dette vakte selvsagt dypeste raseri.


Et halvt år etter falt Nordahl Grieg i kampen.
Men følgende hører også med til denne sak:
Da sovjetarmeen i 1944 befridde Kirkenes viste det seg at en del av postkontorets inventar og arkivsaker tilfeldigvis ikke var brent og ødelagt av tyskerne. I disse postkontorets arkiver fantes også en liste fra 1939-40 over de personer som fordi de var "mistenkelige" skulle være underlagt hemmelig brevsensur. Blant de mange navn fantes der også Nordahl Griegs. Og den som hadde pålagt sensuren og fått i stand listen, var den fra statspolitiet særlig utsendte representant til overvåking av sikkerheten, den senere minister i Quislings forræderregjering, Jonas Lie.
Hetsen somble satt igang under Finnlandskrigen gjorde stor skade. Den skapte forvirring og splittelse i store lag av befolkningen, den rev opp og svekket arbeiderbevegelsen, og var en av årsakene til de vansker en fikk under den aller første okkupasjonstiden.


Norges Kommunistiske Partis historie
Oslo 1963
Bind 1, s. 336-337.







Kjøp boka fra FALKEN forlag!











1