Myten om "et forlatt krabbeskall"... Så rart - å lese en eiendommelig/empatisk artikkel om Nordahl Grieg av Arnljot Strømme Svendsen i "Aftenposten" (8/11-2002); et forsvar for Grieg og dét å gå inn i sin tid via kunstverket, mens tiden går videre: "Glad og fullbyrdet ligger dette verk tilbake som et forlatt krabbeskall"...Et vakkert bilde, anno 1938!...Hvordan tolke det?...Har Griegs verk allerede fullbyrdet seg, så at bare "et forlatt krabbeskall" ligger tilbake? Mon det...Snarere tvert imot: Er det ikke en honnør, á la Ibsen og Hamsun (for bare å ta to klassikere), å ha skapt et forlatt Krabbeskall; som det er opp til ettertiden å fylle, å fullbyrde - på ny og på ny?...Slik tolker jeg Nordahl Grieg, dialog! Martin Nag I: "Friheten" 22. november 2002.