Myten om Halstein Sjølie!


Da Halstein Sjølie (1902-1967) debuterte i 1932, 30 år gammel, med diktsamlingen "Opgjør"; - var det både en Rulle-arvtager og en nyskaper, sett i europeisk sammenheng, so førte ordet; bl.a. via de fengende formuleringer: "Vi er barn av stålet og betongen"....Men ett dikt (som det store forlag hadde utelatt) fortjener å gå inn i norsk lyrikk-historie, som et pionerdikt: Obstfelder pluss Brecht!......Kanon-diktet "Jorden" blir her og nå synliggjort - 70 år forsinket; over hodet på norsk sensur:




Jorden

Som en have ligger den
med hveteåkre
med sukkerplantasjer
med maismarker
med risfelter
og fruktfarmer.

Jorden
Oljekilder har den
og jernleier
og gruber med kull
og kobber og nikkel
og sølv og gull
og radium.

Jorden.
Alt gir den
mat til mennesket
tømmer til hus
fõr til dyrene
malm til masovnene
Alt.

Jorden.
Noen har mat
Noen har hus
Noen har klær
Noen har ikke mat
Noen har ikke hus
Noen har ikke klær

Jorden - undrer sig.


Vi ser: Diktet "Jorden" er et kanon-dikt, - 39 år etter at Obstfelder skrev mal-diktet "Jeg ser" (1893....Hos Obstfelder - mennesket undrer seg: hos Sjølie - jorden!....Men altså - diktet kom ikke igjennom norsk sensur anno 1932....Kanskje forståelig nok? - en åndsrevolusjonær holdning midt i Norge!


Martin Nag
I: Friheten 7. juni 2002.