Nordahl Grieg i våre hjerter,
Åsrygg bakom ås, Rød dagbok.


"Nordahl Grieg i våre hjerter"

Redaksjon: Inge Hansen, Thorleif Skjævesland og Knud Sørensen.

Falken Forlag 2002.




Så fint! - tre dager før Nordahl Grieg ville fylt 100 år, mottar jeg en gedigen trykksak, en verdig minne-bauta; reist etter Risør-seminaret om Grieg sommeren 2001....

Og fint....at Falken Forlag har overtatt denne minne-rapport,-så vil den komme i mange gode hender, via kanaler som fører til ekte Grieg-venner; midt i en tid da falske Grieg-venner for ikke å si "fiender" vil hevde at han ikke er aktuell....Jo! - freden, som Nordahl Grieg sto for, er mer aktuell enn noensinne!


Fint-for tredje gang: her har gode og forskjellige Grieg-forskere satt hverandre i stevne: Jorunn Hareide, Helge Vold, Thorleif Skjævesland, Oddbjørn Johannessen, Harald S. Næss og undertegnede, som har skrevet etterordet: Nordahl Grieg i våre hjerter"; mon ikke noe å gjenopptrykke her i "Friheten"?....Synliggjøring av Griegs arv, - rød solidaritet!


Åsrygg bakom ås!


Så rart - å feire dagen for Nordahl Griegs fødsel (1/11-02) ved å publisere et ukjent brev; skrevet av en 30-årig Grieg; akkurat et år før han dro til Sovjetunionen; og adressert til den svenske lyriker og litterat Sten Selander (1891-1957), 41 år i 1932:






Kjære Sten Selander.

Takk for boken.
Jeg har ligget syk her borte
og nu har jeg læst den.

Keats sier etsteds:

Poesien skal overraske
ved en fin overdådighet.

Det gjør dine dikter. Ofte, når en
vision har fyldt et dikt,
ventet jeg at det skulle
føres til en rolig slutt;
men et nytt syn reiste seg
bestandig som åsrygg bakom ås.

Du gjorde mig en stor glæde!

Din Nordahl Grieg.





Antagelig er det diktsamlingen "En dag" (1931) det her gjelder; en bok som vakte stor oppmerksomhet i samtiden:
Sten Selander fulgte opp sin analyse av "storbymenneskets forestillingsverden" (for å si det med Philip Houm);, slik han startet opp med gjennombrudds-diktsamlingen "Staden" (1926)....

Men det som gjør dette minibrev så spennende, er at det inneholder en skjult poetikk,-en grunnholdning hos Grieg, hva krav til diktning angår...For virkningen må være hos leseren: at "et nytt syn reise seg bestandig, som åsrygg bakom ås"...Legg merke til,-det går en skjult linje fra denne formulering - til situasjonen året etter, da Nordahl Grieg i mars 1933 dro til Sovjetunionen: "Jeg tror det er derfra fornyelsen kommer" (brev 23.12.1932, lile julaften!)..."Åsrygg bakom ås"!


Rød dagbok.


Under krigen førte Nordahl Grieg "Rød dagbok", her følger noen fragmenter, som viser hvor Griegs tanker var:




19.10.1941: "Det er liv og død
for russerne, liv og død
for sjøfolkene i Atlanteren,
men rasjonene skal økes her".

27.10.1941: "Jeg tror ikke jeg
blir gammel i London.
Og synes så mye arbeide
her er så merkelig
Innsiktløs og hjerteløs.

01.03.1942: "Svoger Adam torpedert,
9 døgn i åpen livbåt,
Nord-Atlanteren, forfrossen."

01.03.1942: "Selv er jeg fred"

01.03.1942: "De overlevendes tid-"

April 1942: "De næstbeste blir igjen."





Dialog med Nordahl Grieg...



Den første weekend i oktober 1941 tilbrakte Nordahl Grieg sammen med den tre år eldre vennen Terje Wold !899-1972), justisminister i London-regjeringen, 42 år gammel nå...Hva snakket de om?- la oss se hva "Rød dagbok" (6/10-41) forteller:

"Vi snakket mest om rettsfølelsen som vi må beskytte, i en tid da det er mye national fascisme og tese-organisation i gjære"

Hva mente den 39-årige Grieg?- ordene er samtidig klare og diffuse, nesten gåtefulle; som et dikt i prosa....

"Beskytte"- det er et poetisk honnør-ord hos Grieg: menneske-vern, kultur-vern, retts-vern,- menneskeverd!

"National fascisme - det er sterke ord; mon ikke Grieg har i tankene en nesten ukontrollert hat-følelse, dette å bli så å si smittet av den mentalitet du selv bekjemper? Jo! Grieg gikk inn for et oppgjør med et islett av, forsoning, som vi kan kalle "Mandela"-varianten, for å aktualisere problemet....Men "tese-organisation" - hva ligger i dette?.....Mon det ikke er et samle-begrep for lettvinte løsninger, forsøk på å monopolisere holdninger og handlinger i "tese"-form og -krav?

"Tese-organisation" - jeg legger i dette en definisjon på tendenser til å splitte, i stedet for å samle, forene; ekskludere - i stedet for å inkludere, foran en så bred "folkereisning" som mulig, - Nordahl Griegs kongstanke for et sosialistisk Norge!

Nåvel, - i denne dialog med Nordahl Grieg og "Rød dagbok" fra oktober 1941, ligger kanskje også en dagsaktuell impuls, 61 år senere, foran Oktoberrevolusjonens 85 års dag


Til Nordahl Grieg.

Jeg ser deg
lenet mot
en bjerkestamme
med åpent blikk,
så veldig,
så enorm!
Og alltid
helt deg selv,
men aldri
helt den samme,
så skjelvende skjønn,
-en bjerk
i storm!
Ditt vesen
utstråler vart
-at du er gutten.
Det evig-unge
gir din dristighet
dens konsekvens.
Den spede begynnelse
bar allerede i seg slutten.
-Slik var ditt skjebne-spenn
i dens
kadens....



Med kommentar av forfatteren: "Så rart å synliggjøre mitt eget dikt, - trykt i student-bladet "Kommunist", nr. 1/1964).....Jeg var 37 år gammel, og det var åtte år før jeg debuterte som lyriker....



Myten om "Større kriger"


Langsynt var Nordahl Grieg, - en nesten universell "Ulrikken"-utsikt over historien....Som da han skrev "Større kriger", et tolv siders synopsis til dette filmmanus var ferdig, akkurat da Hitler invaderte Sovjetunionen, 21. juni 1941....Og dagen etter, (22/6-41), rapporterte Grieg, (til Trygve Lie); så og si i hælene på historien:

"Dette synopsis svarer til om Ibsen i sin tid hadde innlevert et ideforslag på 12 sider til et uskrevet skuespill Peer Gynt til Kristiania teater...Å skrive dette filmdramaet kan jeg sikkert gjøre på 6 uker".....

Og Grieg gjorde dette! - i midten av august-41 var "Større kriger" ferdigskrevet, så å si i solidaritet med Sovjetunionen!....For et hovedmotiv var "Norges kamp mot nazienes overfall på oss"; men et viktig-ikke bi-motiv, snarere en undertekst - var dette spørsmål: Hvilke "større kriger" skal vi utkjempe sammen,- etter seieren?...Så langsynt Grieg var, parallelt med at Sovjetunionen for alvor trådte inn på den historiske arena...I 1989, da jeg fant "Større kriger", pluss synopsis, skrev jeg blant annet:

I ukene etter at Hitler har invadert Sovjetunionen, i "Ly av" en internasjonalt fortettet situasjon, - fordyper Grieg seg i forutsetningene for Norges kamp; men dialektisk sett - må der, (I dramaets undertekst), også være en forbindelseslinje til Sovjetunionens kamp....Som "Vår ære og vår makt" toner også "Større kriger" ut i en (freds)visjon, - det kommende samfunn, der folket rår"...

I 1989 skriver jeg også:

"Den åndelige hovedperson, Einar, den svake og vaklende, svikeren, - er en moderne Peer: men han har en Solveig som vekker ham; hustruen Helga! (Oppkalt etter Nordahls mor)"....

Og jeg vil tilføye i dag, anno 2003, 14 år senere:

"Større kriger" aktualiserer også temaet i "En folkefiende": Doktor Thomas Stockmann tar konsekvensen av misbruk av forurenset badevann; mens meterolog Einar Hagen tar konsekvensen av misbruk av vitenskap, og melder seg til krig - "for en dag å bli i stand til å føre større kriger - mot døden, ikke mot menneskeheten", for å sitere synopsis:

Nordahl Griegs tanker var en sosialistisk visjon; hinsides krigen!






Martin Nag:
i FRIHETEN 29-10-2002, 15-11-2002,
20-12-2002, 24-01-2003.