Myten om perspektiv...


Vi lever i en tid uten perspektiv, uten vyer, uten plan...En Peer Gynt-tid, seg selv nok in absurdium....

De to store revolusjoner er glemt, rettere: fortrengt, - den franske (i 1789) og den russiske (i 1917)....Når vil den tredje komme? - dette er perspektivet, enten vi vil eller ikke... Det er tale om en syntese, - historien komponerer seg selv!

Når vil den tredje revolusjon komme? Og hvor?...vi vet ikke, vi vet bare at den kommer, som alltid - uventet, men også lovmessig, når den først er en kjensgjerning...

Noen våker og forbereder dét som skal komme; de har i seg perspektivet, som en bevisst drivkraft, en fane i blodet!

Vi lever i en reaksjonær tid, men overalt skjer det noe; i dag i Venezuela og Brasil, i morgen i Argentina og kanskje i Polen; endog i Norge, for den saks skyld...

For bak begivenhetene ligger en erkjennelse av at det varige, det bestående - slett ikke vil bestå, ikke vare...Mens det kommende, det uforutsigbare - nettopp er forutsigbart!


Billedlig talt; Rulle Nilsen, Bertolt brecht og Nordahl Grieg vil komme igjen, som ny erfaring i nye revolusjonære situasjoner; du trenger ikke være profet, for å forutsi dét!

Dette eiendommelige ideal - å være uten perspektiv, å være "Peer Gynt", både på norsk og internasjonal arena....Dette å tro at et norsk og for den saks skyld amerikansk "valg" avgjør folkenes og verdens skjebne... Vår klode er større - hinsides manglende perspektiv og peer-gynter: Klodens revolusjon!


Martin Nag
I: Friheten 22. november. 2002.