Den 25. juni 1928 kunne tidsskriftet Mot Dag meddele -- og denne (forhånds)rapport er etter alt å dømme ført i hånden av delegasjonslederen selv, Johan Vogt:
I begynnelsen av juli vil en skandinavisk studentdelegasjon på 20 deltagere foreta en studiereise til Sovjet-Russland. [...]
Delegasjonen består først og fremst av representanter fra de forskjellige Clarté-foreninger i Sverige, Danmark og Norge.
Fra Danmark er også det danske "Studentersamfund" representert.
Fra Norge sendes også representanter fra "Mot Dag" og Arbeidernes Aftenskole.
Der deltar dernæst også to representanter fra Island. [...]
Delegasjonen vil, når den vender tilbake, avgi en utførlig beretning over sine inntrykk, først og fremst vil den avgi beretning over russiske universitetsforhold og over kulturliv. [27]
Hva så med "nedslag" fra Clarté-delegasjonens reise i norske media?
Ved en nøye gjennomgang av Arbeiderbladet i månedene juli-august-september 1928, har jeg ikke kunnet finne ett eneste "nedslag" fra Clarté-delegasjonens reise til Sovjetunionen; antagelig er dette et -- megetsigende? -- "tidens tegn"; en diskret fortielse -- som ledd i en politisk kamp: Gruppen "Mot Dag" var jo nå tilsluttet NKP!
Derimot "dekket" Norges Kommunistblad Clarté-delegasjonens reise meget utførlig.
Nesten kulturhistorisk er møtet mellom Rudolf Nilsen, 27 år, journalist i Norges Kommunistblad, pluss arbeiderlyriker, -- og den 26-årige medisiner-studennt Karl Evang!
Det er nemlig -- etter all sannsynlighet -- Rudolf Nilsen som står "bak" et stort intervju med Karl Evang i Norges Kommunistblad. [28]
I det anonyme intervjuet "røper" Rudolf Nilsen seg allerede helt til å begynne med; legg merke til den lett raljerende tonen, som han ofte anvendte:
En av Norges Kommunistblads medarbeidere opsøker kand. med. Karl Evang for å høre hans inntrykk fra ferden, og hvilken skummel hensikt russerne hadde med å innby dem.
Karl Evang kan "berolige" -- ikke Rudolf Nilsen (han trenger det ikke), men de oppskremte småborgere han (Rudolf Nilsen) har gitt "ord" til:
Innbydelsen var sendt offisielt til Clarté, men innbydernes ønske var at der også kunde være noen borgerlige studenter.
Fra Danmark var således bare en fra Clarté, og de øvrige fra de andre studenter-organisasjoner i Danmark.
Allerede tidlig i intervjuet gir Karl Evang en sammenfattende vurdering:
I alt var vi på Sovjet-Unionens område i 2 hele uker.
Reisen var helt igjennem flott, så prektig at jeg finner det vanskelig å beskrive den i vanlige ord.
Karl Evang gir også en sosial, rettere: sosiologisk analyse av russiske studenter anno 1928:
De russiske studenter er utgått av helt sunde folkeslag og er helt utyngede av generasjoners tradisjoner som i Vest-Europa.
De har en evne til å gå på med et humør og en lyst som virker helt fascinerende.
Helhetsinntrykket er at disse nye klasser som kommer til å overta og fylle visse hull i embedsverket, gjør et praktfullt inntrykk.
Bevisste og arbeidssomme, helt usentimentale vil de når de rykker ut stå i en fortreffelig kontakt med det praktiske liv.
Karl Evang (og Rudolf Nilsen!) er "smittet" av den historiske optimisme, -- så karakteristisk for det sene 1920-tallet.
Dette kommer frem i dialogen mellom Rudolf Nilsen og Karl Evang, holdt i et ironisk-alvorlig toneleie:
-- Borgerpressen vender regelmessig tilbake til den umoral som råder der borte?
-- [...] De beskrivelser man har sett i den vesteuropeiske presse passer ikke overfor disse sunde og glade mennesker. [...]
Nu er moralforholdene i ferd med å stabilisere sig på et grunnlag som visstnok ikke er det kristelige, men et sundere og fornuftigere end det.
Intervjueren reiser spørsmålet om "Potemkinkulisser", og Karl Evang svarer -- polemisk:
Alt snakk om Potemkinkulisser virker virkelig helt latterlig.
Delegasjonen hadde tre norske studenter som behersker russisk.
Programmet var aldri fastsatt av russerne, men alltid i samråd med oss, slik at de spurte hvad vi hadde lyst å se.
Der blev så ringt op og uten videre varsel kom vi. [29]
(I parentes bemerket: Den tredje nordmann som -- ved siden av Viggo Hansteen og Ivar Digernes -- behersket russisk -- i det minste en del! -- må vel være Johan Vogt?)
Av spesiell interesse er det å lytte til hva medisineren Karl Evang uttaler anno 1928:
I Sovjet-Unionen skiller medisinalvesenet sig i to hovedpunkter fra medisinalvesenet i de vesteuropeiske land.
For det første ved sin gjennemførte planmessighet og for det annet legges meget større vekt på å forebygge sykdommer.
Til slutt opplyser Karl Evang at man "ganske snart" har til hensikt å utgi "en beretning fra den samlede delegasjon". Evang sammenfatter:
Vårt helhetsinntrykk: Vi fikk et overveldende inntrykk av liv og virksomhet, et levende inntrykk av at man stod overfor et samfund som hadde levedyktighet.
Kanskje ordet "levedyktighet" her er et kjerne-begrep? Sovjetunionen hadde -- anno 1928 -- et akutt behov for å bekrefte, både utad og innad, -- nettopp sin "levedyktighet"...
Innad skulle landet ganske snart gå en tragisk tid i møte, ikke minst med rot i tvangs-kollektiviseringen; men foreløpig er dette -- "fremtid". Skjønt -- kanskje ligger problemene i kim i den avsluttende vurdering Karl Evang gir, -- formidlet av Rudolf Nilsen:
De store hovedspørsmål, utvidelsen av industrien og rasjonaliseringen av landbruket hadde alle rede på og de talte til stadighet om det...
I sin store Karl Evang-biografi går ikke Trond Nordby inn på Clarté-delegasjonens reise; men nøyer seg med å fastslå:
Karl Evang begynte tidlig å tenke i sosial-medisinske baner.
En studiereise i Sovjet (1928) hadde gitt varige impulser. [30]
