«Første ankomst Leningrad. Gleditsch og så en Isvosjtsjik. Min sekk på toppen. (Potemkin-kulisse?)». I en annen tekst til samme bilde skriver Boysen: «Kristian Gleditsch laster delegasjonens kofferter på en isvosjtsjik»...
Nikolaj den 1.s statue på Isakiev-plassen. (Carsten Boysen har feilaktig skrevet: «Peter den store-monumentet i Leningrad»)
«Ved grensestasjonen ved ankomsten. Hele delegasjonen med den første smilende og generte rødegardist i midten. Carsten Boysen ytterst til høire overskåret»... Senere har Boysen forsøkt å «identifisere» gruppen: «I forreste rekke fra venstre: Karl Evang, Johan Vogt, Karin Boye, Erling Schreiner, rødegardisten, Gerda Moe, Erik Mesterton (?), Hans Vogt, Jakob Gislason og Carsten Boysen. Med hatt bak Mesterton og H.Vogt: Gleditsch. De øvrige usikre»...
Allerede den første kvelden i Revolusjonens Land kastet de skandinaviske student-delegater seg ut i studiet av "kulturrevolusjonen" anno 1928; eller som det heter i referatet:
Da det var for sent å besøke Vinterpalasset, foretok man et besøk i Dom Kultury, hvor man beså lokalene og overvar en del av teaterforestillingen.
Delegasjonen avgav efter besøket følgende erklæring, som blev innført i husets protokoll:
"Den skandinaviske studenter-delegasjon har med stor glede og stort utbytte besett denne bygning, som er reist i Leningrads arbeiderrayon.
Delegasjonen vil uttrykke sin takk over å ha fått sett dette tiltak, som kan stå som mønster for alle Vesteuropas byer."
Johan Vogt (sign.) Leif Björk (sign.)
Hermod Lannung (sign.) 3. juli 1928.
Den første hele "arbeidsdagen" i Sovjetunionen var onsdag den 4. juli 1928; med fire "punkter i terrenget", -- fiksert i referatet på følgende måte:
Kl. 10: delegasjonen avla besøk i bedriften "Elektropribor".
På tilbakeveien gjennemgikk man Peter-Paul-festningen, og derefter revolusjons-muséet i vinterpalasset.
Derefter middag.
Kl. 20 avreiste delegasjonen til "det polytekniske institut".
Efter besøket og samtalen med formannen for profkom. korte taler av denne og av delegasjonens formann.
Torsdag den 5. juli 1928 var en "mettet" dag, fremgår det av referatet:
Fra kl. 10.30 besøkte den største del av delegasjonen tekstilfabrikken "Sovjetskaja Svesda".
Efter selve fabrikken beså man efter delegasjonens eget initiativ bedriftens legestasjon, samt den til fabrikken hørende bibliotek og barnekrybbe.
For å se dette, måtte man sløyfe besøket i Eremitagen.
En mindre del av delegasjonen hadde samtidig besøkt Russisk museum og Eremitagen.
Eftermiddag: Samtale (i Hotel d'Angleterre) med formannen for kommisjonen til forbedring av Leningradstudentenes levevilkår.
På et styremøte umiddelbart etter samtalen om studentforhold i Sovjetunionen drøfter man, mer konkret, opplegget for det forestående besøket i Moskva; og i referatet fra diskusjonen heter det bl.a.:
Efter endel ytterligere debatt, hvorunder fremkom forslag om å søke et 10-minutters intervju med Stalin, subsidiært med Bucharin (fra Lannung), om besøk i en avis (fra formannen), om besøk i statsforlaget og Marx-Engels-instituttet (fra Björk), avsluttedes møtet.
Tidstypisk nok var det en ikke-kommunist i delegasjonen -- den danske Lannung -- som verbaliserte ønsket om "et 10-minutters intervju med Stalin, subsidiært med Bucharin".
Intervjuet ble aldri noe av; derimot oppnådde man -- under et besøk i Narkompros -- å få en samtale med folkekommisær Lunatsjarskij; det skjedde like før hjemreisen -- på delegasjonens siste dag i Moskva, nemlig torsdag den 19. juli 1928. (Mer om dette senere).
Etter besøket i tekstilfabrikken "Sovjetskaja Svesda" avla delegasjonen følgende erklæring; så å si i Kollontajs ånd; Kollontaj var på dette tidspunkt sovjetisk ambassadør i Norge -- og hun hadde nok også sin "hånd" med i forberedelsen til delegasjonsbesøket:
Den skandinaviske studenterdelegasjon har med glede og stort utbytte besett denne fabrikk.
Man har med tilfretshet sett arbeidernes makt symbolisert ved en kvinnelig arbeider som fabrikkdirektør.
Vi går herfra med inntrykket av en solid og godt arbeidende bedrift med gode arbeidsforhold og gode tiltak med hensyn til social og kulturel forsorg.
Johan Vogt (sign.) Kristian Gleditsch (sign.)
Om kvelden ble det holdt en avslutningsfest; Puschkin "opfordret delegasjonen til å fortelle sannheten om de russiske studenter i sine hjemland".
Delegasjonsformann Johan Vogt holdt en svartale, og sa bl.a.:
-- Deltagerne i delegasjonen har utvilsomt mottat et sterkt inntrykk allerede av den nye kultur og den nye intelligens i Sovjetunionen.
De fleste av delegatene tilhører efter sin oprinnelse en annen social klasse enn de proletariske russiske studenter, men de tilhører omtrent alle arbeiderbevegelsen.
Johan Vogt avrundet med et ønske om at kontaktene mellom de skandinaviske og sovjetiske studenter "også måtte bety en forbindelse mellem arbeiderbevegelsen i de skandinaviske land og i Sovjetunionen".
Deretter heter det -- lakonisk -- i referatet;
"Kl. 21.30: Delegasjonen avreiste fra Leningrad med jernbane i følge med Samarin og Digernes".
