«Samarin m./frue, Digernes. Vår utrettelige ven, Puschkin»... (Nr. 5 -ukjent) .
Også den første søndag i Revolusjonens Land -- 8. juli 1928 -- var langt på vei en "arbeidsdag":
Om formiddagen reiste delegasjonen ut til revolusjonsmarkene og overvar folkefesten og paraden i anledning av forsvarsukens åpning.
Efter middag [...] bega størsteparten av delegasjonen sig til revolusjonsmuséet.
Efter besøket avga delegasjonen følgende erklæring:
"Den skandinaviske studenterdelegasjon har med den største interesse besett revolusjonsmuséets samlinger.
Det er vort inntrykk at samlingen gir et meget godt billede av revolusjonens historie i Russland".
Om aftenen søndag 8. juli 1928 holdt delegasjonen "en fest for de russiske verter og endel andre innbudne". Blant gjestene var "fra Proletstud. formann Eidemann og viseformann Samarin". Det ble holdt flere taler, og Karl Evang uttalte bl.a.:
Vi har på forhånd søkt å danne os et billede av det nye Russlands studenter.
Men dette billede er blitt slått helt overende, -- forskjellen er for stor.
Vestens studenter er bundet av sitt miljø, for det meste reaksjonære, og selv de som bryter med miljøet, bruker nesten al sin kraft i denne kamp og får intet overskudd å bringe vor bevegelse.
I Russland danner studentene ingen særskilt stand, de står i stadig kontakt med folkets øvrige klasser og er ansvarlig for sine fagforeninger.
Indtrykket av de proletariske studenter er et av de mest positive delegasjonen har fått.
Det er det unge Russland som skal bygge det nye Russland, og vi har inntrykk av at de kan det...
Fra dansk side talte -- og takket -- Hermod Lannung; i referatet heter det bl.a.:
Taleren takket for alt vi hadde set, for ham personlig hadde det vært en spesiel glede å se fremgangen fra for 4 år siden, ikke mindst netop for studentene.
Det har idag hendt mig at en russisk student viste mig Lenins billede på sitt værelse og sa at hvis vi hadde det i Danmark, vilde vi vel bli straffet.
Det er selvfølgelig ikke tilfelle, og jeg vil benytte denne leilighet til å uttale håpet om at vi får en russisk studenterdelegasjon i Kjøbenhavn...
Fra svensk side talte Leif Björk:
Som socialister har vi stor interesse av opbygningsarbeidet i Sovjetunionen, og vi vil benytte tiden til å få saklig innsigt i forholdene.
Endel kan vi lære os til av litteraturen, endel kan vi få av personlige bekjentskaper...
Fra islandsk side talte Jacob Gíslason:
Gislason tok sitt utgangspunkt i det første inntrykk han hadde fått på grensestasjonen, en rødegardist som smilte over hele ansigtet.
Dette smil hadde gjentatt sig stadig siden, samme elskværdighet hvor vi kom, hos arbeidere, hos studenter, hos professorer.
Det var som vi her første gang hadde forstått betydningen av ordet kamerat.
Når vi kom hjem, vilde vi huske de russiske studenter som vore kamerater...
Særlig viktig er talen som ble holdt av Eidemann, -- den sovjetiske hoved-vert; han la opp et slags ideologisk "rom" omkring delegasjonen og dens funksjon:
Eidemann, formann i de proletariske studenters Centralbyrå, begyndte med å konstatere at der allerede fandtes en forbindelse mellem Skandinaviens studenter og Sovjetunionens studenter, idet Johan Vogt hadde vært tilstede ved revolusjonsjubiléet som Det norske studentersamfunds representant, og proletstuds daværende formann allerede tidligere hadde vært gjest hos de norske studenter.
Der findes ikke lenger nogen særskilt russisk studenterstand, der findes bare de proletariske studenter.
Vi danner ikke nogen egen stand, vi er bare en del av proletariatet.
Taleren uttrykte det ønske og krav til de skandinaviske studenter at også vi skulde erhverve os al mulig viden, men at vi også skulde stille den til arbeiderklassens tjeneste.
Først da kan der bli tale om virkelig vennskap mellem os.
Og hvis de imperialistiske makter anfalder Sovjetunionen, da håber vi at de skandinaviske studenter vil gjøre som arbeiderne i alle land, og stille sig side ved side med Sovjetunionens arbeiderklasse og de proletariske studenter...
Kamerat Eidemann taler -- i juli 1928, på et "strategisk" tidspunkt -- i Stalins ånd; han antyder en skjerpet internasjonal klassekamp -- med fare for krig i nær fremtid; det gjelder å mobilisere -- ikke bare materielt, men også åndelig.
Og den skandinaviske studentdelegasjon kunne bli brukt (misbrukt?) i denne sammenheng -- som en "brikke" også i en nasjonal strid; symbolsk uttrykt: i en dragkamp mellom "Stalin" og "Bukharin"...
Mandag den 9. juli ble delegasjonen delt opp i fag-grupper. Og Karin Boye kom -- temporært -- med i den såkalte "tekniske gruppe". Denne gruppe ble konfrontert med en "dr. Ludwig" -- og fikk unike erfaringer: Det er slett ikke umulig at vi her har å gjøre med opplevelser som kan ha nedfelt seg i Karin Boyes science fiction-roman Kallocain (1940)!
Vi gir ordet til sekretær Gleditsch:
Delegasjonen opdeltes fra morgenen av i tre grupper, en teknisk, en medisinsk og en økonomisk.
Den tekniske gruppe besøkte kl. 11 dr. Ludwigs kontor, (statsinstituttet for videnskabelig bygningsvesen) og beså endel materialer over opvarmnings-tekniske forsøk.
Schreiner, Gislason og Gleditsch fikk rekomandasjoner fra dr. Ludwig, hvorefter Schreiner beså instituttet for anvendt mineralogi. Gleditsch avleverte gruppens spørsmålsskjema i det øverste økonomiske råd.
Resten av gruppen: Boysen, Melker Johnsson og Karin Boye avla besøk ved dr. Ludwigs forsøkshuser for opvarmnings-tekniske forsøk.
Om eftermiddagen avla den egentlige tekniske gruppen Schreiner, Gleditsch, Gislason og Boysen besøk hos direktøren for Dnjeprostroj i Gosplan...
Karin Boye var dermed ikke "fast" medlem av den tekniske gruppe; men -- assosiert gruppen under besøket hos "dr. Ludwig"...
De siste timene i Moskva -- i første omgang -- ble benyttet slik, mandag den 9. juli 1928:
Om Eftermiddagen besøkte en del av delegasjonen bøndenes hus, "Dom Kristjanka".
En del beså hjemmeindustri-utstillingen (Lannung, Gelsted, Trier, Stefansson).
Kl. 19.30 avreiste delegasjonen med jernbanen fra Moskva, sammen med Samarin og Viggo Hansteen som tolk.
