«Samarin m./frue, Digernes. Vår utrettelige ven, Puschkin»... (Nr. 5 -ukjent) .
Viggo Hansteen. «Fra folkefesten på Oktoberplassen»...
«Stillas, Moskva. Gerda Moe og forfatterinden Karin Boye fra Stockholm»..
«På vei opover fra Nischnij-Novgorod til Balachna»... «I sol på dekket Ñ fra venstre: Karin Boye, Marusjka, Erling Schreiner, Carsten Boysen, Kristian Gleditsch. (Schreiner og Gleditsch med nyanskaffete «rubatsjaer» - russebluser)»...
Nå begynner den kanskje mest "eksotiske" del av delegasjonsreisen: de skandinaviske studenter blir konfrontert med "Gorkijs verden", førti år etter at Maksim Gorkij opplevde sin "barndom" og var "ute blant folk" her i regionen langs Volga i 1870-årene.
Eiendommelig -- å lese rapporten (en lakonisk sådan) i lys av dette at Gorkij på daværende tidspunkt oppholdt seg i Italia, men sto på terskelen til å vende hjem til barndommens -- og Revolusjonens -- land...
Rapport fra tirsdag den 10. juli 1928:
Kl. 8 ankom delegasjonen til Nisjnij Novgorod og blev mottatt på stasjonen av representanter for proletstuds gubbyrå og endel studenter.
Delegasjonen blev straks innkvartert i Hotel Rossia.
Efter frokosten reiste delegasjonen kl. 13 opover Volga med motorbåt til Balachna.
Her beså man den store papirfabrikk som var under anlegg, og derefter arbeiderboligene.
Der blev så servert middag for delegasjonen i Balachna av bedriften...
Under middagen ble det holdt en rekke taler; delegasjonsformannen -- Johan Vogt -- uttalte bl.a. at "vi var kommet hit til Balachna for å se en fabrikk, og vi hadde fått se en hel by som var grodd op omkring".
Vogt fastslo: "Det inntrykk vi hadde fått her, var sikkert et av de mest positive delegasjonen hadde mottatt"...
Karakteristisk -- og tidstypisk! -- nok dukker det, på hellingen av NEP-perioden, -- opp en dansk arkitekt; hentet hit som spesialist:
Holst, dansk arkitekt, ansatt i Nisjnij Novgorod, som var fulgt med delegasjonen, holdt også en tale, hvori han påpekte samarbeidet mellem teknikere og arbeidere mot et felles mål.
Også "Kamajeff, bedriftens direktør", tok ordet:
Taleren henviste til hvad overingeniøren hadde sagt om sabotørene fra Schachty og uttalte forvissningen om at slik tenker nu de aller fleste av Sovjetunionens intellektuelle.
Taleren nevnte derefter den borgerlige presses og de imperialistiske makters stilling til Sovjetunionen. [...]
Vi ønsker ingen krig, vi ønsker å leve i fred med Vesteuropas arbeidere.
Men hvis det er nødvendig, tar vi også krigen.Isåfald håber vi at dere vil stå sammen med arbeiderne, som de intellektuelle i Sovjetunionen gjør. [...]
Efter middagen vendte delegasjonen tilbake til Nisjnij Novgorod...
Onsdag den 11. juli 1928 var en "mettet" arbeidsdag i Nisjnij Novgorod, -- langt fra Moskva.
Om formiddagen besøkte delegasjonen "polyteknikum (den sjøfartstekniske skole), hvor man beså verkstedene og utstillingen av tegninger og modeller". Elektroingeniør Jakob Gislason og ingeniør Kristian Gleditsch underskrev følgende erklæring:
Den skandinaviske studenterdelegasjon har med stor glede og meget utbytte sett dette institutt, halvt skole, halvt fabrikk, som man har reist i de sidste år ved egne krefter.
Spesielt vil vi uttrykke vor beundring for den særdeles omfattende og instruktive modellsamling, som kan tjene som et mønster for lignende tekniske institutter...
Deretter besøkte delegasjonen "det kjendte store barnehjem i Nisjnij Novgorod"; for så å få foretrede for et "medlem av Gubplan", som "redegjorde for nyrayoneringen, og besvarte delegasjonens spørsmål"... Kort sagt: distriktspolitikk -- anno 1928!
Om ettermiddagen den 11. juli besøkte delegasjonen -- med referentens skrivemåte -- "den største obschtschetschyt (studenterhjem) i Nisjnij Novgorod".
Deretter "besåes et av byens tre natsanatorier", -- et tidligere kjøpmannshus som var omgjort til "et hjem for arbeidere". I en erklæring -- oversatt fra tysk, og underskrevet av Karl Evang og Johan Vogt -- heter det bl.a.:
Delegasjonen gleder seg over den rasjonelle pleie som kommer de svake av arbeiderklassen til gode, og tar dette hus som et eksempel for alle europeiske land...
Oppholdet i Nisjnij Novgorod var tydeligvis en stigning mot et klimaks; noe som da også fremgår av en kort tale av delegasjonens formann, Johan Vogt, -- "ved aftensbordet samme aften":
Vi kom hit til Nisjnij Novgorod med det håb her å lære bedre å kjende selve det russiske folk.
I Moskva og Leningrad druknet vi næsten i den store menneskemasse.
Her er det lyktes os å lære menneskene mere å kjende.
Disse to dager har vært de gladeste dager under reisen...
På vegne av vertskapet holdt "Kryloff, representant for guvernementssovjetene for fagforeningene", en svar-tale, og sa bl.a.:
Det vi bygger her, er ikke et eksperiment.
Er ikke Sovjetunionens 10-årige eksistens bevis nok for rigtigheten av de teorier hvorpå den er bygget?
Jeg vil uttale det håb at dere får anledning til å se alt hvad dere vil her, og at dere også vil studere det videnskabelige grunnlag...
Kl. 22 onsdag den 11. juli 1928 "avreiste delegasjonen fra Nisjnij Novgorod med dampbåt nedover Volga"; en fantastisk reise -- "i Æventyrland", for å gi en allusjon til Knut Hamsuns rapport -- etter et besøk i Russland 29 år tidligere, i 1899. Ja, det er en slags parallell mellom Hamsuns skildring av ferden langs skyss-stasjonene i Kaukasus og Gleditschs "tette" skildring av ferden langs Volga, de russiske elvers "mor":
12. juli fortsat reise.
Passert Tscheboktsary, hovedstad i den Tschuvakiske autonome republik.
Om natten passertes Kasan, hovedstad i Tatarrepublikken. 13. juli fortsat reise.
Passert Uljanovsk.
Om formiddagen og eftermiddagen holdt Samarin foredrag om de proletariske studenters organisasjon og studenterforholdene i Sovjetunionen overhodet.
Om aftenen konferanse med en usbekisk akademiker, Abdudsjabar Ibragimov, om usbekiske kulturforhold.
14. juli. Fortsat reise.
Passert Samara...
Og -- fantastisk nok -- en mann gjenglemt i Samara; hvilket fremgår av referatet fra et styremøte kl. 10 lørdag den 14. juli 1928:
1) Godkjent protokollen til og med 13. juli.
2) Konstatertes at Erik Mesterton var blitt igjen i Samara.
Besluttedes å sende telegram til proletstuds gubbyrå i Samara...
Ny rapport -- nå fra søndag den 15. juli 1928, om den avsluttende reise i disse gorkijske regioner:
Ankomst til Saratov kl. 14. [...]
Delegasjonen blev innkvartert i Hotel Astoria og spiste middag i en studenterrestaurant.
Efter middag møte med endel av studentene i kontoret for studenterhuset.
Eftermiddagen benyttet størsteparten av delegasjonen til å bade i Volga, mens endel av delegasjonen (Lannung, Hegelund-Lange, Trier, Karin Boye, Björk, Boysen, Mesterton) avla besøk i to studenterhjem...
Før søndags-middagen legger Viggo Hansteen frem en foreløpig plan for oppholdet i Saratov, -- satt opp av vertskapet; bl.a. -- mandag ettermiddag -- "reise til den tyske Volga-republikk, hvor man skulde bese en tysk og en russisk landsby"...
Rapport fra siste dag i Saratov, tirsdag den 17. juli 1928:
Kl. 10. Delegasjonen reiste ut til forsøksstasjon for landbruket, hvor man hadde samtale med endel professorer og derefter beså noget av anleggene.
Per Dahl og Melker Johnsson besøkte imens avisen: Povolskaja Pravda.
Derefter samtale med forstanderen for Gubsjilsojus (guvernementets bostedsunion).
Kl. 15 avreiste delegasjonen med jernbane til Moskva...
