«Johan Vogt efter et bad i Volga»...
«Vert og vertinne»... Samarin og frue!
«Tre delegater har truffet kvinnelige venner. Fra venstre: Johan Vogt, Hans Vogt, en ukjent»... (Men helt til venstre står Ivar Digernes med sigarett!)
«Diskuterende komsomollere»... Kanskje heller - dansende?
Midt i Moder Russland, på den lange togreisen fra Saratov til Moskva, onsdag den 18. juli 1928, ble det holdt et "delegasjonsmøte" på toget; man drøftet planene for de siste dager i Moskva; og det heter bl.a. i referatet; optimistisk:
Besøk i Narkompros arrangeres idag, hvis det er mulig.
Hvis ikke, bør dagen brukes av grupper og enkeltpersoner til deres studier.
I aften forsøker vi å komme på et teater...
En av delegatene -- Melker Johnsson -- ville gjerne ha "en samtale med redaktøren av Isvestija", dét var på dette tidspunkt Bukharin... Trier "ønsket å komme inn på Kreml"; men det ble opplyst at det "antagelig for tiden er umulig"...
Vi gir ordet til kronikøren, Kristian Gleditsch, -- student-delegasjonens "Dostojevskij" (billedlig talt):
18. juli kl. 13 ankom delegasjonen til Moskva og blev igjen innkvartert på hotel Europa.
Da det ikke lyktes å få arrangert besøket i Narkompros den dag, delte man sig efter frokost i grupper...
Hva den tekniske gruppe angår, heter det bl.a.:
Boysen sammen med Karin Boye og Melker Johnsson søkte sammenkomst med Wutge og traff avtale for neste dag...
Den medisinske gruppe gjorde "studier i marken" innenfor sitt fagområde...
Deretter heter det i referatet:
Resten av delegasjonen (Johan Vogt, Hans Vogt, Stefansson, Gislason, Karin Boye, Björk, Dahl, Mesterton) besøkte Lenin-muséet, da Lenin-instituttet ikke var tilgjengelig...
Det ble ikke noe av teaterbesøket onsdag 18. juli 1928; det heter nemlig i referatet:
Om aftenen var intet arrangert, men en del av delegasjonen besøkte privat handelsfunksjonærenes fagforeningspark, hvor man bl.a. fikk anledning til å høre et "proletarisk jazzband"...
Sent på kvelden, nærmere midnattstid, ble det holdt et delegasjonsmøte; og her var også "den norske koloni" i Moskva, unge menn tilknyttet Komintern, til stede; en eiendommelig -- og tidstypisk! -- sammenkomst; kulturpolitisk sett en unik situasjon; like før Stalin-tiden:
18. juli kl. 23.
Delegasjonsmøte.
Tilstede var foruten delegasjonens medlemmer og Hansteen, også Digernes, Just Lippe, Carsten Åsebøe og Munch Pedersen.
Trier forespurte hvem som var tilstede utenom delegasjonen.
Formannen oplyste at de tilstedeværende var skandinaver som studerte i Moskva, og som naturlig var interessert i å lære delegasjonen og dens inntrykk å kjende.
De var derfor nærmest å betragte som representanter for de russiske studenter.
Han betragtet deres nærvær som godtatt.
Det er beklagelig at ikke hele delegasjonen er samlet iaften, men de som er syke eller overanstrengt, må få ligge i ro...
Tenk det, Hedda!
Den gode Johan Vogt kan ikke -- "hører" vi -- dy seg for å komme med et (hjerte)sukk over manglende disiplin i delegasjonen... Men det ligger vel også en smule selvironi i holdningen?
For øvrig kaller Johan Vogt de fire gjester på møtet -- "skandinaver som studerer i Moskva"; det er nok formelt riktig; men det ligger nær å anta at de -- uten å legge noe odiøst i dette -- tilhørte kretsen omkring Komintern...
Og dette bekreftet Johan Vogt -- ved en samtale pr. telefon søndag den 25. juni 1989; 61 år senere...
Delegasjonen hadde dessuten -- kunne Johan Vogt opplyse -- kontakt med Arvid G. Hansen; norsk Komintern-representant på dette tidspunkt. [5]
På det sene midnattsmøtet ble programmet for de siste dager i Moskva diskutert. Formann Johan Vogt foreslo: "imorgen Narkompros, forøvrig frihet; i overmorgen Gosplan, forøvrig frihet"...
Melker Johnsson ville gjerne se en teaterforestilling, f. eks. Pansertoget 14-69 av Vsevolod Ivanov; men formannen "oplyste at der ikke spilles på nogen av de gode teatrene i denne tid"...
Tross all uenighet ble følgende forslag enstemmig vedtatt: "Delegasjonen beslutter å avgi en beretning om universitetsforholdene i S.S.S.R."
Til redaksjonskomité ble valgt én representant fra hvert land, -- Johan Vogt fra Norge, Gislason fra Island, Trier fra Danmark og Björk fra Sverige; til arbeidskomité ble valgt Vogt og Mesterton, -- "da vi blir igjen her og kan bearbeide materialet", for å si det med Johan Vogt.
Men fremdeles var der uro å spore, og Johan Vogt la frem et "salomonisk" forslag:
"Delegasjonen ønsker at dens beretning skal bli et kollektivt arbeide.
Enhver delegat kan reservere sig på alle de punkter han ønsker".
Som eksempel henviste han til den engelske fagdelegasjons beretning...
Etter en ny runde i debatten endte Vogt opp med et nytt forslag, som ble enstemmig vedtatt; etter en lang dags ferd mot natt:
"Delegasjonen beslutter å utgi sin beretning i lignende form som engelske fagdelegasjons beretning.
Enhver delegat kan reservere sig på alle de punkter han ønsker"...
Det var -- billedlig talt -- "engelskmennene" som kom til hjelp, og forhindret en "splittelse" i delegasjonen...
Og dette var viktig nok; noe som da også vil fremgå av Johan Vogts "ideologiske" avskjedsord:
Formannen:
-- Jeg vil gjerne si et par avskjedsord.
Da vi planla denne delegasjon, hadde vi også en bihensigt: å bli nærmere kjent med de radikale studenter i vore naboland.
Nu må vi erkjende at dette vanskelig lar sig kombinere med en slik reise, -- vi har ikke hatt tid under alle inntrykkene.
Den beste måten å lære hverandre å kjende, vilde være å se hverandre i arbeide hjemme.
Jeg håber denne delegasjon vil bli innledningen til et nærmere samarbeide.
Der har vært en viss konflikt under reisen, som man kanskje vilde tilskrive den vanlige strid om Island og Færøene.
Det er galt.
Vi norske her er selv av dansk avstamning.
Årsaken er den helt forskjellige art av radikal studenterbevegelse i de tre land.
I Sverige en Clarté-bevegelse som er venstresocialistisk, men uten virkelig tilknytning til arbeiderbevegelsen.
I Danmark er der forskjellige strømninger uten nogen fast linje.
I Norge har vi derimot en organisasjon som fra begynnelsen har tatt en skarp stilling til alle opgaver, og har søkt å skape en sterk intellektuel organisasjon innen arbeiderbevegelsen.
Denne organisasjon er resultat av flere års arbeide og er noget ganske enestående i de skandinaviske land.
Vi har såmeget mere rett til å si dette som vi tre er de som organisasjonen nu kunde undvære, ikke de bedste.
Årsaken til konflikten er vor naturlige arbeidsmetode, at hver skal stille alle midler til organisasjonens tjeneste.
Vi er vant til at folk skal være arbeidsomme og ofre adskillig søvn, mat og drikke.
Derfor sætter vi naturlig nokk store krav også til andre.
Selvom det ikke har vært en bevisst hensigt, har det sikkert vært sundt for delegatene.Vor pågåenhet og selvbevissthet har man tilskrevet norsk imperialisme, det er ikke det, men det er fordi vi tilhører en fast, sterk og selvbevisst organisasjon...
Se, dette var noe av et "credo", en programerklæring for Mot Dag, en unik norsk organisasjon -- selv sett i internasjonal sammenheng!
Desto viktigere er det at Johan Vogt sammenfatter Mot Dags "ideologi" (slik han tolker den) -- nettopp i Moskva, Revolusjonens "hovedstad" nå; og akkurat på et tidspunkt -- dét kunne ikke Johan Vogt vite! -- da Oktober-revolusjonens fremtid (eller "fremdrift") sto ved et vendepunkt: "Lenin"-linjen var i ferd med å bli avløst av "Stalin"-linjen -- i intens strid med alternativet "Bukharin"!
Nåvel, den norske selvbevissthet, som Johan Vogt manifesterer i sitt "manifest", er historisk betydnings- og meningsfull:
Mot Dag-bevegelsen er et sær-norsk fenomen; bygget på revolusjonær arv og tradisjon -- helt fra Marcus Thrane-tiden (1850-1851) av...
Så vi er vitner til et eiendommelig historisk "sammenfall": Anno 1928, da Oktober-revolusjonen står ved en (skjebnesvanger) korsvei, et klimaks (foreløpig), -- opplever også Mot Dag-bevegelsen et høydepunkt; via studenter-delegasjonen til Revolusjonens Land; en pionér-delegasjon -- ledet av norske Mot Dagister!
Russisk og norsk revolusjon -- hånd i hånd; ånd i ånd...
Men -- naturlig nok -- de svenske representanter må ha ergret seg en smule over den selvbevisste Johan Vogt; og hans "manifest" fikk da heller ikke stå alene; Melker Johnsson tok ordet og sa:
-- Formannen begynte denne delegasjonsreise med å moralisere.
Nu stryker han det delvis ut ved å snakke om forskjellen.
Jeg slutter derav at formannen har lært hvordan samarbeidet skal drives.
Når vi kommer hjem, vil vi kunne si:
Russerne var meget elskverdige.
Men vi må også si, der var en viss feil i ledelsen, derfor fikk vi ikke helt det forønskede resultat.
Til en viss grad har det vært lagt ensidig vegt på den tekniske gruppes studier.
Men utbyttet har allikevel vært rikt og har fullt berettiget reisen, -- en enkelt vilde aldrig fått se noget lignende.
Fra disse prinsipielle anklager vil jeg gjerne unnta den interesse og iver som ledelsen har vist, og jeg vil slutte med en takk til ledelsen, som jeg retter til Vogt og tolkene.
Derefter avsluttedes delegasjonens siste møte...
