Fjodor Ignatevitsj Meshentzev til minne. av Odd Dahle Fredag den 4. juni døde den tidligere russiske krigsfangen Fjodor Ignatevitsj Meshentzev i sin heim i Katkovo, en landsby i utkanten av Smolensk, i en alder av 84 år. Fjodor var en av de mange tusen russiske soldater som havnet i de tyske fangeleirer, først i Finland og senere i Norge. Da Tyskland i juni 1941 angrep Sovjet under operasjon Barbarossa, ble Fjodor, som a var nyutdannet lærer, beordret til å forsvare sitt fedreland ved frontene ved Finland. Under kampene ble han hardt såret. Han ble truffet av et skudd fra angriperne i venstre lunge, mistet bevisstheten og tatt til fange. Fjodor hadde lært tysk på lærerskolen ved Smolensk pedagogiske institutt. Dette var noe tyskerne kunne dra nytte av. En slik fange kunne brukes som tolk og derfor en som måtte holdes i live. Ved et tysk militærhospital ved Kemijervi ble han derfor operert og kom etterhvert så noenlunde til krefter igjen. Nærmere 30 måneders fangenskap i tysk-fascistiske leirer i finsk Lappland begynte. I sin bok "Fangeleirer under Polarsirkelen" forteller han om hvordan medfanger, spesielt vinteren 1941/42 døde av utmagring og også om at fanger ble skutt eller rett og slett slått i hjel av fangevokterne under arbeid. Da Finland i oktober 1944 sluttet fred, evakuerte tyskerne fangene over til Norge, og han var en av dem som ble beordret til å gå til fots fra Lappland til Alta. Underveis døde et ukjent antall medfanger. De som ikke klarte å holde følge ble rett og slett skutt og etterlatt i grøftene langs veien. Fra Alta skulle de transporteres sørover med fangeskipet Rigel. Om natten mens de ventet på transporten, døde 6 fanger på kaia. De klarte rett og slett ikke mer. I midten av november ankom Fjodor til Namsos i ei gruppe med 250 nye fanger. Nye måneder med fangenskap i et nytt land var begynt. I sin bok om fangeoppholdet forteller Fjodor om dette og om hvor takknemlige de russiske krigsfanger er overfor befolkningen i Namsos og om hvordan folket hjalp dem med å holde seg i live. "Mange", skriver han,"voksne som barn hjalp til med å gi fangene mat når de tyske fangevokterne ikke så det. Dette bidro til at ingen av oss døde av sult under oppholdet i Namsos. Vi vil aldri glemme menneskene i Namsos. Vi er dem evig takknemlig for den hjelp de ga oss i en vanskelig tid" Den 12. juni for to år siden ble det avduket ett minnesmerke over de sovjetiske krigsfanger som hadde vært i Namsos under krigen. Den som avduket dettevar Fjodors sønn Oleg Meshentzev. Namsos´ befolkning ville med dette uttrykke sin takk til de sovjetiske soldater som ga så mye i kampen mot fascismen. Uten deres innsats ville med stor sannsynlighet utfallet av krigen blitt et annet. Jeg besøkte Fjodor for noen dager siden i Katkovo. Han var meget syk og svak, men vi fikk snakket en del sammen. Han gjentok på ny sin takknemlighet overfor befolkningen i Namsos og at han aldri ville glemme oss og ba meg hilse til Namsosingene. Vi vil heller ikke glemme dem, men alltid huske hva du og dere ga vårt folk i kampen mot fascismen. Takk Fjodor og hvil i fred. Odd Dahle I Friheten 11. juni 2004. .