Oskar Øwre skulle interneres. Av Bjørn Sigurd Larsen, 14. februar 2003. VERDAL: Mappa til kommunisten Oskar Øwre viser at han systematisk ble overvåket fra 1945 til 1971. Huset hans ble voktet, og han ble skygget på reiser i fylket og til utlandet. Lista over makulerte dokumenter viser dessuten at Øwre sto på "b-lista". Det betyr at den tidligere krigsfangen skulle interneres i en eventuell krisesituasjon. Trønder-Avisa har fått tilgang til mappa til den kjente avdøde kommunisten fra Verdal, Oskar Øwre. Hustruen Lilly Øwre har fått innsyn i 20 dokumenter, som sammen med vedlegg til dokumentene utgjør rundt 100 sider. Innholdet dokumenterer at Øwre ble fulgt med argusøyne av overvåkingen. Overvåkingen startet fra Øwre satt beina på norsk jord i 1945, etter opphold i tysk konsentrasjonsleir, og strekte seg fram til i hvert fall 1971. Selv om innsynsretten gjelder fram til november 1977 er det bare registrert et dokument på Oskar Øwre etter 1971. "Fanatisk agitator" En god del dokumenter har sitt utspring i de russiske ambassadebesøkene i forbindelse med den årlige bekransninger av sovjetiske krigsgraver på Ørmelen. De to første dokumentene er "personalskjema", eller oppsummering av Oskar Øwre. I det første beskrives han som "fanatisk agitator". I det andre personalskjemaet får han også passet påskrevet: - Fanatisk kommunist. Agitator og foredraggsholder. Ivrig møtedeltaker. Skriver i lokalpressen, står det. I den såkalte "oversikten" kommer insinuasjonene: - Var mye i kontakt med diplomater, GRU-offiserer, i forbindelse med disses besøk i Trøndelag, i forbindelse med bekransning av krigsgraver o.l. Til tross for systematisk overvåking i mer enn 25 år viser dokumentene at det ikke er registrert så mye som en bot på Oskar Øwre, som for øvrig fikk Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1990 for sin samfunnsinnsats. Ville blitt internert Det alvorligste funnet i mappa er dokument fire på lista over 94 makulerte dokumenter som omhandler Oskar Øwre. Dokument fire har følgende tittel: "Utdr. av B-liste fra Trondheim". Dette er for øvrig det eneste dokumentet på lista over de 94 makulerte dokumentene, hvor det ikke er oppgitt årstall og dato. Begrepene a- og b-lister blir behandlet i Lundkommisjonens rapport på side 171, i kapitlet om interneringslister. Om interneringslistene skriver Lundkommisjonen at Overvåkingstjenesten fra et tidlig tidspunkt førte lister over personer som skulle pågripes og interneres i en krigs- eller krisesituasjon. Videre at listene siden juli 1950 ble oppdelt i to kategorier (A og B) etter antatt farlighetsgrad. Men både a og b-listene var interneringslister. Dette betyr at dersom det hadde oppstått en "skjerpet situasjon" ville Oskar Øwre blitt internert. Melbyutvalget skriver i sin innstilling i 1976 at det på dette tidspunkt (1967) var registrert 404 personer på disse listene. Ble skygget Oskar Øwre ble fulgt tett. Ikke bare det. Det framgår av dokumenter at han også ble skygget. I en notat fra Namdal politikammer (dok. 35) går det fram at Øwre deltok på et møte i Grong. Rapporten beskriver hva informanten observerte fra et sted utenfor huset Øwre besøkte, som lå ved jernbanestasjonen i Grong. Dessuten viser dokumentene at private brev så vel som partibrev ble åpnet og tatt avskrift av. Overvåkingen har blant annet håndskrevne kopier av brev som Oskar Øwre sendte distriktspartiet i Trondheim. I et brev fra 1960 kommer Øwre blant annet med et hjertesukk om at det er mye å gjøre for partiet. Politimester Erling Østerberg i Trondheim fant de private brevene så interessante at han nevner dette spesielt i et notat til overvåkingssjef Asbjørn Bryhn: – Av Oskar Øwres private brev går det tydelig frem at han er trett og lei av alle krav partiet stiller, og er "irritert" over mange ting i partiet, skriver Østerberg. Også brevene som Lilly skrev hjem til sine foreldre fra ferie i Russland ser ut til å ha blitt åpnet. I et dokumentet fortelles det at Lilly har skrevet at de har opplevd en masse og har mye å fortelle når de kommer hjem. Kilden til overvåkingen vet også fra brevet at Oskar Øwre må regne med et lengre opphold, fordi han er syk og går på tabletter. FANATISK? Oskar Øwre fikk Kongens fortjenstmedalje i sølv. Av Overvåkningen beskrives han som fanatisk. Dessuten skulle han interneres i tilfelle en skjerpet situasjon. Fakta: OSKAR ØWRE - Født 29. desember 1917 i Verdal. Døde 9.. februar 1996. Var gift med Lilly (født Nevermo). To barn. - Arrestert under krigen som resultat av RRinnanbandens opprulling av motstandsgruppa til Henry Thingstad i Trondheim. Satt i tysk konsentrasjonsleir som «Nacht und Nebel-fange». Det vil si at han ikke skulle ha overlevd. - Etter krigen arbeidet Øwre som vaktmann ved Falstad tvangsarbeidsleir og ved Ilebu fengsel. Arbeidet også en periode på jernbanen. Dessuten delte han kontorjobb med kona Lilly i «Innherred Folkeblad/ Verdalingen». Øwre ble krigspensjonert på 70-tallet. - Tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv 20. august 1990, for sitt samfunnsengasjement gjennom mange år. - Hederstegn fra Kommunenes Sentralforbundd. - Formann i Verdal Arbeiderparti av NKP i mange år og i flere perioder. - En rekke verv i fagbegelsen. - Satt i kommunestyret i Verdal i til sammmen 33 år, og åtte år i formannskapet. Satt i mange råd og utvalg. I: Trønderavisa, 14. februar 2003.