KRIGSSEILERNE Ofret på den kalde krigens alter. I disse dager minnes frigjøringen fra den tyske okkupasjonen i Norge. Vi priser høystemt de som ofret livet eller som ga helsen og sine beste år i kampen mot nazismen hjemme og ute. De største bragder ble utført av de tusenvis av sjøfolk som seilte i konvoier eller i marinen i alle krigssårene. Uten dem hadde Sovjetunionens innsats i nordområdene vært svært vanskeliggjort. Ca. 140 mill. Kr. ble til sammen trukket fra hyren satt inn på fond som skulle brukes til å gi våre sjøfolk en ny start etter krigen. Dette Nortrashipfondet ble krevet utbetalt av bl.a. Norsk Sjømannsforbund umiddelbart etter 1945 til de hundrevis av fysisk og psykisk skadde uteseilerne som trengte hjelp, og ikke minst som en praktisk anerkjennelse for deres helteinnsats. Som på alle områder innen fagbevegelsen var Norges Kommunistiske Parti aktive også i Stortinget. Partiet støttet kravet. Med det vi vet om krigsseilernes skjebne i dag er det en skam at i allefall Arbeiderpartiet ikke støttet kravene. Forblindet av den amerikanske sovjethetsen og med egen partipolitisk vinnings hensyn kjørte Einar Gerhardsen i sin «Kråkerøytale» i 1948 en bannbulle mot Norges Kommunistiske Parti, kommunister og alle venstreinnstilte mennesker for å knuse enhver sosialistisk opposisjon og konkurranse. Under påskudd av at Sjømannsforbundet var en kommunistisk dekkorganisasjon og styrt fra Sovjet, ble alle krav om å forvalte fondet til det beste for de mest forkomne av uteseilerne avvist. Saken var oppe flere ganger i Stortinget helt opp til 1980-tallet. Mens andre fikk sine krigsdeltakermedaljer høytidelig overlevert av noblessen innen forsvaret og politikken, fikk noen få uteseilere en medalje i posten mer eller mindre tilfeldig i løpet av de siste 35 år. Mange har ikke en gang fått den. Mange døde i ensomhet og fornedrelse varig skadet på kropp og sjel, men fortsatt lever mange i dag med store psykiske lidelser. De har en bitterhet mot nasjonen og et politisk lederskap etter krigen vi bare må forstå. Mange fikk ikke en gang rasjoneringskort etter at de kom hjem. Mange fikk til og med skattekrav helt fra 1938 i 1945 fordi de hadde vært sjøfolk. Kommunistene mener det er betimelig å ta et oppgjør med denne skampletten i norsk etterkrigshistorie, som nok en historisk opprydning og avsløring av hva antikommunismen i dette landet har ført til, ved siden av Lund-kommisjonens avdekking av ulovligheter. Det er på tide at man fra stortingets talerstol gir en uforbeholden unnskyldning til krigsseilerne og beklager den irrasjonelle hets som ble rettet mot fremstående ledere i Sjømannsforbundet på den tid. Vår egen konge har gitt partisanene i Nord-Norge full oppreisning for få år tilbake. Vi krever at våre politiske ledere må kunne gjøre det samme for krigsseilerne. Ingen heder til sjømannsforbundet her Harald Reppesgaard NKP i Midt-Norge, 1998.