Tale ved de falnes bauta, Domkirkeparken, Trondheim, 1. mai 2004. Steinar Strandheim, Norges Kommunistiske Parti. Kamerater, Gratulerer med arbeidernes internasjonale enhets- solidaritets- og kampdag! I dag er vi nok en gang samlet her på Domkirkegården for å minnes og ære våre falne. De som kjempet så tappert, og som ofret sine liv i kampen mot fascisme og nazisme. De fleste av disse flotte kameratene vokste opp i heller små kår, sammenlignet med den levestandarden de fleste av oss i Norge har i dag. På den tida var skillet mellom de som arbeidet og de som tjente på deres arbeidskraft mye tydeligere for mange enn det er i Norge i dag. Samfunnsklassene var mye mer synlige, klasseskillet syntes tydeligere i hverdagen. I arbeiderstrøkene var der mange sosialistiske og kommunistiske arbeiderungdomslag. Og så var der arbeideridrettsklubber. Her må idrettsklubben "Ørnulf" i Trondheim nevnes. En vesentlig del av det illegale motstandsarbeidet her i byen ble startet opp blant medlemmer av denne klubben. De var gjerne også med i NKU/NKP og Norges Godtemplarungdom. Disse unge fikk tidlig skolering i hva som måtte forandres i all urettferdigheten både her heime og internasjonalt. Gjennom solidaritet, kunnskap og klassekamp måtte menneskene befri seg fra den grunnleggende årsaken til nød, urettferdighet og krig: Det kapitalistiske systemet. Og på denne tida fantes det et konkret eksempel på at verden kunne forandres til det bedre for dem. Sovjetunionen viste veien mot det de trodde og håpet skulle bli en bedre verden i framtida. De som kjempet og falt hadde visjonen om en mere rettferdig og mere fredelig verden, hvor sult, krig, vold, terror og hat kunne bekjempes. I dag er det mange nordmenn som får seg til å si at vi, (her heime), har det så godt, at 1. mai er gått ut på dato. Men ser vi på verden i dag, så ser vi at uretten, volden og menneskeforakten alt for ofte råder. Dette i minst like stor grad som for 60 år siden. Cubas president Fidel Castro dro fram noen tall på WHO´s 50 års jubileumsmøte i mai 1998 for å illustrere uretten som råder på vår klode: 800 millioner mennesker sulter. 17 millioner mennesker dør av sykdommer som kan kureres. 1,3 milliarder mennesker lever under den absolutte fattigdomsgrense. 385 millioner barn har ikke skoletilbud. I følge FN vil prisen for at alle får adgang til grunnleggende helsetjenester være 25 milliarder dollar om året. For tida brukes 800 milliarder dollar til militære formål. "Hva er prisen på et menneskeliv? Hvor mye koster den urettferdige og uutholdelige verdensordenen menneskeheten?", spør Fidel Castro. I 1. mai utgaven av avisa "Friheten" heter det at årets rapport fra "World Economic Forum" var klar forrige uke. Rapporten slår fast at: "Verdenssamfunnet svikter i å nå sine beskjedne mål når det gjelder helse, sult, fattigdom, miljø. Friheten skriver: "Kommunisten Nordal Grieg skrev i sitt dikt "Til Ungdommen": Edelt er mennesket, jorden er rik. Finnes her nød og sult, skyldes det svik". "Og så legger han til: Knus det, i livets navn skal urett falle, solskinn og brød og ånd skal eies av alle!" Og Friheten skriver: "Ja, jorden er rik - uendelig rik, hvorfor da så mye nød, så mye fattigdom? Det ligger vel så mye i umenneskelig griskhet og grådighet hos folk som aldri får nok, som i det kapitalistiske system - der maksimal profitt er alfa og omega for den herskende klasse og dets talsmenn og forsvarere. Tidligere sto dette klart for den nasjonale og internasjonale arbeiderbevegelsen. Det fremgår ikke minst av teksten i Internasjonalen skrevet av E. Pottier omkring 1850-årene, hvor det bl.a. heter: Opp jordens bundne treller! ...Opp I som sulten knuget har! Nå drønner det av rettens velde, til siste kamp det gjøres klar. Alt det gamle vi med jorden jevner.... Opp slaver, nå til friheten frem! - Vi intet var men alt nå evner til rydning av vårt samfundshjem! I store deler av verden har teksten fortsatt sin store gyldighet. I sosialismen ligger budskapet om frihet, rettferd og fred for alle jordens folkeslag. Det samsvarer med hva Nordahl Grieg gav uttrykk for i april 1939: Vår oppgave er å søke sammen med de krefter i alle land som vil fred og frihet. Vår beste gjerning er å stå i den fronten som sier nei til angriperne: regn med oss som fiender! Fortsatt må vanlige folk selge arbeidskrafta si til andre som tjener seg rike på verdiene vanlige folk skaper. Opp gjennom årene har arbeidsfolk og andre vanlige lønnsmottakere kjempet seg fram til velferdsordninger slik som diverse pensjonsordninger, sykepenger, dagpenger o.s.v. Til tross for at Norge aldri har vært rikere, angripes disse velferdsordningene av storkapitalen både nasjonalt og internasjonalt. Deres norske klakkører og håndlangere går løs på våre rettigheter, de snakker om å spare penger, men lar det gå ut over velferdsstaten. Bit for bit blir folkets eiendom solgt til private. "Arvesølvet" selges til høystbydende! Som et slags mantra eller hokus pokus lyder begrepet "privatisering". Stadig forskyves den nasjonale råderetten over fra folkevalgte organer til grenseoverskridende markeder. Det er viktigere nå enn noen gang å stå samlet og få satt en stopper for dette ranet av såvel den nasjonale sjølråderetten som av folkets felleseiendom. Og en stor del av det norske folket forholder seg passive eller til og med applauderer dette ranet! Så "mette" og så "sløve" konsumenter har de blitt! Den dagen vil imidlertid komme da også alle de mette og passive her oppe på "Kapitalist-toppen" vil kjenne og føle uretten og råttenskapen under huden, både på kropp og sinn. Hvor lenge kan vi okkupere luksuskabinen på "skuta", (kloden vår)? Nøden og uretten er ikke langt unna, den rykker stadig nærmere! Inntil da skal vi holde stand og holde våre organisasjoner i stand slik at vi skal være der den dagen massene forstår at de trenger oss! Norge deltar i dag aktivt i Bush og Blair sine imperialistiske krigstokter. U.S.A.´s og deres alliertes statsterrorisme truer menneskeheten gjennom deres begjær etter råstoffer og profitt! Det er imidlertid en glede å konstatere at motkreftene vokser, at stadig flere sier nei til imperialistenes galskap. Så får alle gode krefter forene seg i en verdensomspennende tverrpolitisk fredsbevegelse, for å forebygge nye imperialistiske kriger i framtida, og sikre freden. Men vi må ikke være naive, vi må ikke ha noen illusjon om at imperialistene skaper menneskeverd eller fred i verden. Vi kommunister skal også i framtida aktivt arbeide for menneskeverd og menneskerett, og slåss mot urett her heime såvel som gjennom den verdensomspennende kommunistiske bevegelse som NKP er en del av. Da gjør vi vår plikt mot våre falne kamerater som ofret sine liv for at vi skulle leve i et fritt og bedre samfunn! For å ære og hedre dem vil jeg med dette legge ned en krans på vegne av LO i Trondheim. Etter kransenedleggelsen fulgte et minutts stillhet.