Alle disse krigene er én krig! Disiplinert og høykvalifisert ledelse var, er og forblir nødvendig.
Krigene på Balkan, i Tsjetsjenia og Kaukasus, i Midt-Østen og Afghanistan kan virke som mange kriger.
I virkeligheten er de én og samme krig i og med at de alle har kapitalismen og høyrekreftene, Washington, CIA og Pentagon, NATO og EU som utgangspunkt og årsak.

Når én part fører mange kriger, har vi med én krig å gjøre. Naturligvis er "alle disse kriger" humanitære og kristelige fredskriger fra demokratiets synspunkt; men hva hjelper det? Vinner demokratiet, vinner kapitalismen, høyrekreftene, CIA, NATO og EU, og følgelig bør ikke demokratiet vinne. De er imidlertid langt overlegne i ressurser av alle slag og ikke minst i våpen og en uhyggelig kronisk opprustning. Også EU skal nå få seg sin mørkeblå og brune kremmerarmé. At kristenfolk og kirke med sin arbeiderfiendtlighet og sitt hat til venstrekreftene og sosialismen stiller seg på de verdslige høyrekreftenes side, er i full overensstemmelse med kirkens og kristenfolkets fundamentale historie, som nok er enda verre enn islams. Men religion er opium for folket, og dermed blir den religiøse arbeider en politisk fiende av seg selv. Fra og med første verdenskrig av (1914-18) hører jo Folkets Hus, fagbevegelsen og sosialdemokratiet med som en viktig ingrediens i høyrekreftene, kapitalismen og kolonialismen, og dette arbeiderborgerskapet er dermed en overivrig visergutt i de internasjonale høyrekreftenes tjeneste. Det er imidlertid meget vanskelig å få selv presumptivt intelligente mennesker til å forstå den nære sammenheng mellom kapitalisme og krig. Krigen skyldes ondskap rett og slett, og den har ingen årsak; men man må naturligvis krige mot denne ondskap. Så lettvint og fordummet er i virkeligheten det kristelig-kapitalistiske demokrati. Når så forvaltningen av ytringsfriheten overlates til kremmere og kremmerjournalister er resultatet gitt: Et fordummet folk høyrekreftene kan si seg fornøyd med. Langt på vei er jo journalister og CIA-agenter det samme i dag. Det viktigste ved det kapitalistiske propagandaartilleriet er imidlertid ikke deres mørkeblå og brune demokratisk manipulerte ammunisjon; men den ammunisjon de lar være å bruke. Det viktigste er altså ikke hva de sier; men hva de lar være å si. På denne måten lurer de kriminelle forvalterne av ytringsfriheten folkene trill rundt, og verdens galskap ruller videre i økende hastighet. På den annen side må det jo innrømmes at når CIA-manipuleringer og dagens syntetiske politikk har slik suksess, har folkene gjort seg fortjent til sine ulykker og elendighet. Ikke å gjennomskue høyrekreftenes demokratiske propagandakloakk er ikke bare den verste av alle forbrytelser: men en regulær dumhet av høyeste klasse. Dermed er det ikke nok å forkaste Børs & Katedral. Man må forkaste Folkets Hus også! Tiden er for lengst inne til å erklære ikke bare et nei til krigene, som altså egentlig er én og samme krig. Man må si nei til folket, som om igjen lar seg dra inn i galehuset. Folket kan ikke redde seg selv! Si altså ikke bare nei til kapitalismen og dens frie kremmerbanditter og deres humanitære politiske og militære fredskriger! Si nei til demokratiet også om du vil at folket skal ha en sjanse i kampen med disse falske siviliserte krefter som de forbryterske høyrekrefter de i virkeligheten er. Hold nå fast på det: Krigene er den samme krigen! Av K. R. Schreiner