Vann På min hånd falt en dråpe av vann tappet fra Ganges og Nilen, fra himmelfarts-rim på en sels mustasjer, fra vannet i knuste krukker i byene Ys og Tyr. På min pekefinger er Det kaspiske hav et åpent hav, mens Stillehavet flyter sakt- modig til den samme Rudawa som flagret, lik en sky, over Paris i året sytten hundre og fireog- seksti den syvende mai klokken tre om morgenen. Det mangler ord til å benevne dine flyktige navn, vann. Jeg ville måtte gi deg navn på alle språk ved å uttale alle vokaler på en gang og samtidig tie - overfor en innsjø, som ikke har ventet på noe som helst navn og ikke finnes på jorden - eller på stjerne- himmelen, gjenspeilt i den. Noen druknet, noen kalte på deg, døende. Det var for lenge siden og det var i går. Du slokket hus, du rev opp hus, som trær, skoger, som byer. Du var i døpefonter og i kurti- saners badekar. I kyss, i liksvøp. Ved å uthule stener, næret du regnbuen I pyramiders, syriners svette og dogg. Hvor det er lett i en dråpe av regn. Hvor delikat verden berører meg. Hva som helst når som helst hvor som helst skjedde, er skrevet i Babels vann. Wislawa Szymborska, 1964. Oversatt av Martin Nag og gjengitt i "Tverrsnitt", 1997. Ill: SAS, postkort