Kjærlighet ved første blikk Begge var overbevist om at en plutselig følelse hadde formet dem. Vakker er en slik sikkerhet, men usikkerheten er vakrere. De mener at siden de ikke har kjent hverandre tidligere, har ingenting noen gang hendt mellom dem. Men hva så med gatene, trappene, korridorene, der de for lenge siden kunne ha passert hverandre? Jeg skulle ha lyst til å spørre dem om de ikke husker - kanskje ansikt til ansikt en gang i en svingdør? et "unnskyld" i en trengsel? stemmen "det er feil" i et rør? - men jeg vet deres svar. Nei, de husker ikke. Det ville forundret dem meget at tilfellet har beskjeftiget seg med dem i lang tid allerede. Tilfellet er ennå ikke helt ut beredt til å forvandle seg til skjebne for dem, sperret veien for dem, døyvet et fnis og hoppet til side. Det var tegn, signaler, noe av det som er uleselig. Kanskje for tre år siden eller på forrige tirsdag fløy et visst lite blad fra skulder til skulder? Der var noe nedtrykt og noe oppløftet Hvem vet om der ikke allerede var en fotball i barndommens villniss? Der var dørhåndtak og ringe- klokker, der berøring la seg på berøring i rett tid. Kofferter ved siden av hverandre i oppbevaringen. Der var kanskje en natts felles søvn, øyeblikkelig forpurret etter opp- våkning. For enhver begynnelse er jo bare en fortsettelse, og begivenhetens bok er alltid halvveis åpen. Wieslawa Szymborska, oversatt av Martin Nag, (1967?), og gjengitt i: "Tverrsnitt", 1997.