Til Nordahl Griegs minne Mann etter mann gikk de bort, signaler sank inn i natten. Sendt fra en flåte i Kanalen. Fra en brisk i Dachau Men han, den rødeste matros av noen, som la ut fra land, fanget dem opp på havet og blinket dem utrettelig videre. Bud til far og mor, til barn. bud til en jordlapp som venter hjemme Gaver til de levende: De dødes tro og håp ! Siden har vi speidet i dagen som kom Aldri har vi trengt hans lys som nå til å lyse for vår handling når det gamle reiser mot kvelden. Han ga oss en dag å bruke. Når vi går blinde mot kveld. Natten rykker nær. Over hans grav masjerer en hær. Ennå ikke! Svik kan beseires og mann kan stå opp fra de døde ! - Erkjennelse og mot, hans åndedrag sitre i unge viljer! Ungdom, les ham og verg ham ! Hans liv hører fremtiden til. Audun Birkeland. I Friheten nr. 45 - 1968.