Når du drar ut med kurs for Ithaka, måtte din reise bli lang, full av eventyr, full av oppdagelser. Frykt ikke laistrugoner og kykloper, ei heller den rasende Poseidon; for du vil ikke møte dem på din vei hvis du lar tanken stige og velvalgte følelser fylle ditt sinn og din kropp. Laistrugoner og kykloper og den rasende Poseidon vil du ikke møte medmindre du trekkes med dem i din sjel, medmindre din sjel stiller dem opp foran deg. Jeg håper at din vei vil bli lang, og at du mangen en sommermorgen til din store glede, med uventet fryd vil seile inn i havner du aldri har sett før; at du vil besøke fønikiske markeder og få med deg de kostelige varene, perlemor og korall, ambra og ibenholt og alle slags deilige dufter, så mange deilige dufter du bare kan; at du vil våge deg videre til mang en egyptisk by for å lære og atter lære av de vise. Du må alltid ha Ithaka i tankene. Det er tross alt der du skal havne til slutt. Men forhast deg for all del ikke. La helst reisen vare i mange år, til du i moden alder ankrer opp ved øya, beriket av alt du har fått med deg på veien. Du håpet aldri at Ithaka ville gi deg rikdommer. Ithaka har gitt deg den herlige reisen. Uten Ithaka ville du ikke ha lagt ut på den. Øya har ikke mer å gi deg nå. Selv om du finner den fattig, har Ithaka ikke skuffet deg. Nå som du er blitt så klok, så full av erfaring vil du ha forstått hva Ithaka betyr.