Ombord på skipet. Den ligner på ham, selvfølgelig, denne lille blyant-tegningen. Tegnet i all hast på skipsdekket den magiske ettermiddagen med det Joniske hav rundt oss. Det ligner på ham. Men jeg husker ham som mye vakrere. Hans nesten sykelige følsomhet gav ham en sterkere utstråling. Han fremstår for meg nå som enda vakrere mens min sjel gjenkaller ham, utenfor Tiden Utenfor Tiden, alle disse ting er så lenge siden, tegningen, skipet, ettermiddagen. Konstantinos P. Kavafis 1919. Mer om og av Kavafis her