MAI-SANG 1928.

Rød var byen,
Fra bjergtoppene lyste fortene
rødt, tårnene løfter sig tradsig op
i høiden. I glansen av den op
stigende sol sitret den seierrike
femtakkede stjerne.

Arbeidere festlig kledt,
formaerer sig i gaten, flaggene vaier -
- det var bare mennesker
som slog med rødt tøi mot murene,
bare papir var det som de klebet
på vinduene. Røde farver på
husveggene. Stoffets farver, papirets
og malingens farver lyser
i purpur 1. mais morgenrøde

Røde morgenrøde - frihetens
morgenrøde - - -

Så en beven. De lenkede slaver
, først i stum ærefrykt - så
med en opbrusende sang hilser de
den nye tid. Ti dagen var en
seiersdag. Glade, dansende hopper
de gjennom gatene. Skuespillere
gleder mengden, med lystige glade
og triste scener. Sangerne lar
høre sine vakreste sanger -
musikkerne hilser den nye tid med
sprudlende toner -

Og alt dette bare for dem, bare
for dem. Borgerskapet smøg
skjelvende om hjørnene, de våget
ikke å vise seg.

En melodi lød - mektige masser
bølget og vinden spilte i tusener
faner - hvor berusende
var melodien - - -
de frie mennesker slutter i , med
panden vendt mot øst, stolt. Over
bjergene flammer mektig ild.
Raketter styrter over horisonten.
Hvad er det - - - hvad er?
Døde sangen bort? Hvor er
menneskene? Hvorfor denne
trykkende stillhet?

Og røde er husene. Tropper
drar gjennom de trange gatene.
Og se bjerget. Korset svever
over høiden. På tårnene skinner
solens stråler.

Grått og blodrødt. Det lyser
av korset - eller galgen.

Gatene er røde - av blod - blod
- blod -

Et skrik bryter stillheten.
Ungarn - med ravnefjær i sin
kappe - erklærer livet krig,
fremskrittet, fremtiden, friheten,
menneskeheten. Med korset i sine
hender, høit løftet vil de farve
den røde by hvit.

Dog har veggene, husene,
kanalene, hjerter, sjel og nerver.
Det røde spytt behersker byen -
blod rinner - - -

Arbeiderblod - proletarblod.
Mai - mai - knugende er
stillheten - tung er smerten.
Dog i de dype kjellerne, i
fengslenes mørke, i fabrikkene, ved
smelteovnenes brendende glød, i
den frie mark, under galgene
våkner melodien.

I østen glitrer stjernen seierrik.

Vesten er rød.
I nord knitrer truende flammer.
Og i syden - i syden svaier trerne
i det røde lys - - -

Byen skjelver - Den hvite mai
- vil følges av den røde - den
reddende røde.

Ikke med korset - ti det bringer
kjærlighet

Blod? - Dog behøver man
blodet - og den røde mai. Den
siste krig. Man må lide.

Hils jublende den nye seierrike mai!


NORGES KOMMUNISTBLAD MAI 1928 1