ODE TO YOUTH
(by Adam Mickiewicz)
And covers golden paintings in hope
"Avsjelede og hjerteløse"Uten hjerter og sjeler er disse folkemengder skjeletter;
Ungdom! Gi meg vinger!
La meg fly over den døde
verdenen
Inn I drømmenes paradisiske land:
Hvor lidenskaplig glød skaper undre,
Nyutsprunget, skjelvende i en blomstrende ung friskhet.
and the golden pictures are dressed in a hope.
må den hvis øyne er sløret/sløvet av alder
bøye sin rynkede panne mot jorden
Beskue den flekk/ring/krets av verdenen,
som hans uklare blikk(øyne) kan skimte
sammen med solens øye
The youth! You beyond/hinsides/på den andre siden/det hinsidige/ the measure/ det målbare/mål/vekt/hva som kan måles
fly, sammen med solens øye
of people's multitudes/mengder/menneskemengder treasure,skatt/perler
permeate/gjennomtrenge/gjennomsyre/trenge gjennom, from end to the end - run
Youth! Fly you uponover the levels
And with a solar eye
Percolate plethoras of humanfolk
From one end to another
Look down - where eternal mist dims
An area of sluggishness
Flooded with a maelstrom
That is Earth!
Look as over its waters' corpse
Has a shelled reptile launched itself
Being its own wheel, sailor and vessel;
Chasing animalcules of pettier reptile
Once launching out once sinking
No wave adheres it, nor it does any wave
And then, like a bubble it splashed with a rock's edge
That is self-righteous
Youth! For you a nectar of life
Is sweet when shared with others,
Hearts are drunk with heavenly joy
When a golden thread binds them
Conjointly, my young friends!...
In heart of all are aims of all;
Strong with unity, clever with amok,
Conjointly, my young friends!...
And merry is one who fell amid the battle
If by his fallen flesh
Did they give others a rundle to the berg of glory.
Conjointly, my young friends!...
Though the way is bold and slimy,
Violence and weakness defend the entrance:
Let violence be answered by violence
And let us learn to break weakness when still young!
Being a child in a cradle who teared Hydra's head
This, as a lad, will strangle Centaurs
Steal a victim from hell,
Come to heaven for a wreath.
Stretch there whither sight does not;
Break this which reason shall not:
Youth! eaglewise is the force of your flights,
Like a thunder is your arm.
Hey! arm to arm! With conjoined chains
Let's engird earthly ring!
Let's launch thoughts into one fire
And into one fire spirits!...
Come, lump of the world's basis!
We shall grant you a new track,
Till having gotten rid of mildew,
You will bethink of the green years.
And like in countries of maelstrom and night,
Fallen out with the elements' feud,
"Let there be" one with godly power
The world of things stood on the verge;
Roaring gales, leaking deeps,
And stars will lighten the blue.
In humanfolks' countries still the dead of night
Elements of lust are still at war;
Lo: love belches with fire
From the maelstrom will the world of spirit emerge:
Youth will conceive it in her womb
And amity will bind it for ever.
Unfeeling ices are thawing
So are misconceptions light-dimmers;
Hail, lucifer of freedom,
The sun of salvation is beyond you.
translation: zbihniew, jan 19, 2004
zbihniew@yahoo.no
v.1.1 (jan 24)
Adam Mickiewicz
Adam Mickiewicz (1798-1855)
Ode to the youth
Without hearts, souls, these are the skeletal people.
Add me the wings, adolescence!
Beyond lifeless world let me float,
paradise domain spectacle,
where a fervor makes miracle,
novelty it shakes florescence
and the golden pictures are dressed in a hope.
Let the one whom age makes dizzy,
bending to earth forehead wrinkled,
such is seeing of world's circle
as with dull eyes he draws busy.
Look down - where the eternal fog endarkens,
area of indolence flooded by depths.
That's Earth!
Look beyond her perturbed water,
jumped amphibian into shelter.
Oneself sailor, a helm, a ship;
small amphibian, on pleasure trip.
Once is floating, once is falling
neither wave clings to him nor he to the wave,
then as bubble he burst on a large boulder rolling.
no one knew his life, knew his fate:
these are egoists.
The youth! To you nectar of life,
for now sweat, when with others shared:
blue hearts are plied with joy in strife,
when together are bound by a golden thread.
Together young friends!
In happiness of all are all targets;
in oneness strong, minded to euphoria.
Together young friends!
And this one is blessed, who fell in duty,
with a fallen body in glory,
gave others a rung to victory.
Together young friends!
Even though the way is steep and slippery.
Weakness and rape are defending entry:
the rape by the rape is pressed,
to overcome weakness, in youth we shall learn!
As a child in a crib who the Hydra's head did take,
that one as young shall Centaurs' suffocate,
from hell he shall pull out offerings,
to heaven he shall go for his sufferings.
Reach there, where eyesight won't reach;
brake, what mind won't brake.
Youth! Eagle's might is your flight,
as a thunder is your arm.
Hey! Shoulder to shoulder! With the people's chains.
let us shoot our thoughts in one fire,
and in one fire, souls' desire.
Earthy circle's, peace we shall gain.
Further solid from post of World!
Onto new we shall push you track
till you shall dispose mildew bark,
you shall resemble young life broad.
And as in countries of night and disarray,
calamity quarrel disturb,
you become one, God's rule obey.
World of things stands on the verge tough,
roaring are winds, the depths are rough -
dark sky shall be lit up by stars.
Yet in the countries of mankind deaf is night:
elements of will are yet at war;
here love is, as fire in word,
from discord will come, future bright:
youth will conceive it fraternal
and friendship will last eternal.
The icebergs are melting away,
bias obstructing is light span.
Morn of freedom with us will stay,
behind it reviving is sun.
copyright 2002 Artur Wielgus
(written 1820, translated by Artur Wielgus 2002)
Uten hjerter og sjeler er disse er folkemengder skjeletter;
Ungdom! Gi meg vinger!
La meg fly over den døde
verdenen
Inn I det himmelske/paradisiske land (område) av delusion (illusjon):
skaper Hvor lidenskap undre,
Rister blomsten av friskhet Og
dekker gyllene malerier i håp
Kunn de som demper av deres alder
som Senke deres listered panne
Beskuer en slik ring av verdenen
Da deres
ugjennomsiktige øyne lar dem dekke
Ungdom! Fly De uponover nivåene Og med et solarøye
Perkolerer plethoras av
humanfolk
Fra en slutt til enda et
Se ned - demper hvor evig dis Et område av treghet som Oversvømt med en maelstrom Som er Jord! Titt da over
dets vanns lik Har en shelled reptile sjøsatt seg Være dets egent hjul, sjømann og fartøy; Jage animalcules av
småligere reptile som en gang sjøsette ut en gang ikke synke noen bølge henger fast det, eller det gjør noe
bølge Og da, skvettet som en boble det med en klippes kant Som er selv-righteous
Ungdom! For De Er en nectar av liv søt når delt med andre, Hjerter drukket med himmelsk glede Når en gyllen tråd binder dem Conjointly, mine unge venner! ... I hjerte av all er sikter
av all; vÆrer Sterk med enhet, som flink med amok, Conjointly, mine unge venner! ... Og lystig er en som falt blant slaget Om ved hans falt flesk Gjorde de gir andre en rundle til
berg av ære. Conjointly, mine unge venner! ... Skjønt måten er dristig og slimet, forsvarer Vold og svakhet inngangen: La vold svart ved vold Og la oss lære bryte svakhet når enda
ung!
Å være et barn i en vogge som revet Hydras hode Dette, som en unggutt, kveler Centaurs Stjeler et offer fra
helvete, Kommer til himmel for en krans. Strekk seg der whither sikt gjør ikke; Bryter dette som resonnerer
skal ikke: Ungdom! eaglewise er kraften av Deres flykter, Som en torden er Deres arm.
Hey! arm bevaepne! Med conjoined kjettinger La Oss engird jordisk ring! La oss sjøsett tanker inn i en brann Og inn i en brannånder! ... Komm,
klump av verdenens basis! Vi bevilger De en ny spor, Til blir kvitt mildew, De vil bethink av de grønne årene.
Og som i land av maelstrom og natt, som Falt ut med delenes feud, "Lar det er" en med gud driver verdenen av
ting stått på verge; Brøle kulinger, som lekke dyp, Og stjerner vil tent det blå.
I humanfolks er' land enda de døde av natt Deler av begjær stillee på krig; Lo: vil kjærlighetså rape med
brann Fra maelstrom verdenen av ånd kommer frem: tenker Ungdom det i hennes womb Og amity binder det for
noensinne.
Følelsesløs is tiner det er også misconceptions lett-dimmers; er Hagl, lucifer av frihet, sola av frelse
hinsides De.
Adam Mickiewicz (1798-1855)
Ode til ungdomen
Uten hjerter, sjeler er disse skjelettfolket.
Tilføy meg vingene, adolescence!
Hinsides lifeless lar verden meg flyte,
paradisdomene spectacle,
hvor en glød lager mirakel,
nyhet som det rister florescence
Og de gyllene bildene kler på i et håp.
La den som elder lager svimmel,
å bøying til jordpanne rynket,
slik ser av verdens krets
Da med sløve øyne han tegner travel.
fly, og med et øye av sola
av folks mengdeskatt,
Gjennomtreng, fra slutt til slutten - løp.
Se ned - hvor den evige tåken endarkens,
Område av indolence oversvømt ved dybder.
Det er Jord!
Se hinsides hennes foruroliget vann,
Hoppet amphibian inn i leskur.
Oneself sjømann, et ror, et skip;
Liten amphibian, på fornøyelse kopler ut.
Etter at er flotasjon, etter at faller
verken bølge klynger til ham eller han til bølgen,
Da bristet da boble som han på en stor kampestein som ruller.
ingen visste hans liv, visste hans skjebne:
Disse er egoists.
Ungdomen! Til De nectar av liv,
foreløpig svette, da med andre delt:
blå hjerter er plied med glede i strid,
Når sammen er bundet ved en gyllen tråd.
Sammen unge venner!
I lykke av all er alle mål;
I oneness passet sterk, til euphoria.
Sammen unge venner!
Og denne velsigner, som falt i plikt,
med en falt kropp i ære
Ga andre et ringt til seier.
Sammen unge venner!
Selv om måten er bratt og glatt.
Svakhet og voldtekt forsvarer adgang:
voldtekten ved voldtekten trykker,
Overvinne svakhet, lærer i ungdom vi!
Som et barn tok i en krybbe som Hydras hode,
den da ung skal Centaurs' suffocate,
fra helvete drar han ut offre,
Til himmel drar han for hans lider.
Nå der, hvor eyesight ikke når;
Bremse, hva passer ikke bremser.
Ungdom! Ørns makt er Deres flykt,
Da en torden er Deres arm.
Hey! Skulder til skulder! Med folkets kjettinger.
la oss skyte våre tanker i en brann,
Og i en brann, sjeler ønske.
Jordaktig kretss, fred som vi oppnår.
Videre solid fra post av Verden!
Opp på ny vi skyver De forfølger
til De disponerer mildew bark,
De likner ungt liv bred.
Og som i land av natt og uorden,
ulykkekrangel forstyrrer,
De blir en, Guds regel adlyder.
Verden av tingsposisjoner på verge tøff,
å brøling er vinder, dybdene er ru -
Mørk himmel er lit opp ved stjerner.
Ennå på landet er av døv menneskehet natt:
deler av vilje er ennå på krig;
her er kjærlighet, som brann i ord,
fra discord kommer, fremtidig klar:
ungdom tenker det broderlig
Og vennskap varer evig.
Isfjellene smelter borte,
Forutinnta å blokkering er lett spenn.
Morn av frihet med som oss blir,
Bak det er å gjenoppliving sol.
krev opphavsrett til 2002 Artur Wielgus
(skrevne 1820, som oversatt av Artur Wielgus 2002)