Myten om Oktober-revolusjonen; 60 år I 1977! På Oktober-revolusjonens sekstiårs-dag I) Jeg ville så gjerne male med ru strek ikke ditt ettermæle, men i kamp og lek en revolusjonær frise, i ærbødighet og takk, uten å ende i frase, i falsk tone og takt. ... Jeg ser Lenin for meg på Revolusjonens dag, ivrig i ferd med å forme fremtidens trekk og drag. Og folket er med ham ; fler og fler! Så tydelig jeg kan se ham. Han smiler og ler. Lenin går opp i deg, Revolusjon, ; som på hoppski, spenstig, skjønn... Ja, se det dristige svevet fra 7. novembers hopp! Hipp; hipp! Revolusjonen leve! Også ditt og mitt håp... II) Å, smak av fødsel: å være først! Overdådig, ødsel var Lenins tørst. Å tilfredsstille folkets behov; er: å ville revolusjonens krav! Og nettopp dette ville Lenin, ; gi proletariatet må1 og mening. III) Revolusjonens lære? I dag som før: i ett og alt å være som en mor og far, å forsvare, verne revolusjonens barn, og gi kraft og varme til dets kropp og barm... Ung må revolusjonen ennå være, ånden fra N. Grieg, Lenin og Henrik Wergeland... IV) Å, vi kjenner munnhellet: Kommunistene er så få! ... Som om det var antallet det kommer an på... Nei, bare det er noen som vil og kan se: det gjelder å forene troen med troskap mot en idé, vil de få bli mange på kloden, når livet selv følger opp, og utviklingens lov er moden til revolusjonens sprang og hopp. Martin Nag, (Oslo, 7. november 1977) Gjengitt i Friheten 21. oktober 2005. Medfølgende tekst i "Friheten": Hva var drivkraften bak dét å hylle Oktoberrevolusjonen ved 60 års jubileet, anno 1977, midt i en periode av stagnasjon, både i vest og øst? ... Perspektivet! ... 50 år gammel så jeg Oktober-revolusjon i et norsk lys av Wergeland; men i formen var jeg inspirert av Majakovskij; et glemt dikt synliggjort!