NKP´s røst

Jeg ble født
den 5. november 1923...
I alle år
-trofast mot
en idé:
sosialisme på
norsk grunn. Så
enkelt,
så komplisert...

Jeg, NKP,
er ikke et parti
å stikke innom,
for å se
om det "passer meg",
om det "svarer seg"
å stå der,
å jobbe der
i lengden,
for så etterpå
-eventuelt-
å finne andre,
bedre,
mer lønnsomme
beitemarker og bein
å gnage på...

Jeg, NKP, er
- en linje
i norsk historie,
et prinsipp,
en bestemt variant av
klassekampens vilkår
fra tid til tid,
men en dialektisk
variabel
avhengig av
den aktuelle strid,
av kampens krav,
- revolusjonens røst!...

En gang
NKPér
- alltid NKPér, hvis
ditt engasjement er
ekte, i tråd med
Marx´ og Lenins lære...

Jeg, NKP, er ikke
- som parti -
et sted å være
etter subjektivt
forgodtbefinnende,
private nykker,
temporære behov.
Men
jeg er
- som parti -
et sted å være
som objektivt
peilested, hvorfra
den stø kurs
til enhver tid
blir staket ut...

Enig
eller uenig,
- det gjelder å bidra selv
med å legge opp
den rette politikk,
å ta ansvar,
å delta i
nederlagets bitre stund,
men også å spise
seierens frukter...

Men din munn
må, vel og merke,
være identisk med
arbeiderklassens munn...

Jeg sier dette
spøkefullt
og galgenhumoristisk, men
det ligger et
kriterium her
på troskap:

Alle som ikke
vil stå
i NKP, har
- saktens -
subjektive
grunner...
Men ingen
objektive...

Nkp står ikke bare
for en idé, men for
en idé:
Marx´og Lenins idé;
og den er et hele:

Perspektivet er:
det norske samfunn
i revolusjonær
forvandling...

Men min, NKP´s,
rolle i
revolusjonens Norge,
vil bli
lettere
å se og innse
i det 21. århundre,
når
det subjektive
og det objektive
faller sammen
i dialektikk
og poesi
i ru og revolusjonær
romantikk...

2

Anno 1923...
Et Norge i strid.
Vendepunkt.
Oppbruddstid...
Endepunkt
for reformisme
og svik:
Endelig -
avklaring,
brudd, - intern
nasjonal erfaring,
pluss Komintern!
Resultat:
NKP,
- et svar på
revolusjonens krav:
Legg
det gamle samfunnssystem
i historiens grav!

NKP: en ren,
rød fane.
NKP: en poetisk
linjeføring
av politisk
norsk erfaring,
som en svane...


Martin Nag
I: Rød lørdag,
Forlaget NY DAG,
Oslo 1976.