Åpent brev til Rune Slagstad
om NKPs identitet.



Motto:

" Hvordan kan det ha seg at et parti med
(...) så mange riktige politiske standpunkter
og med en så beundringsverdig innsats
fra sine medlemmer likevel har vært så
svakt og sårbart?"

(Rune Slagstad, i artikkelen "Om NKP´s
rolle i norsk arbeiderbevegelse, Kontrast,
nr. 1/1976)



Rune Slagstad,
jeg synes å høre
deg selv bedyre:
Dette er ingen
anti-kommunistisk
artikkel...
Jeg vil bare
argumentere,
hvorfor jeg ikke
er kommunist;
hvorfor NKP ikke
- for meg - er
det rette alternativ
på venstresiden...

Å, all denne negativitet..

Men NKP har -
uavhengig av deg -
sin ru identitet,
enten nå du
liker det
eller ei...

Du skriver:
NKP har av og til
gjort dumme ting,
f.eks. ved å kjøre hardt ut
mot sosialdemokrater
ca. 1930, eller ved
å kjøre hardt ut mot
noen av sine egne
ca. 1950...

Javel! Men, Rune Slagstad,
- du trekker en gal konklusjon:
At arbeiderklassen
av gode grunner
ikke sluttet mannjevnt opp
om NKP,
anno 1930,
anno 1950...

Men -
et mot-argument
og mot-spørsmål:
I 1924
da NKP
sto for en riktig politikk
- også i din etterpåklokskaps øyne,
heller ikke da
sluttet arbeiderklassen
maksimalt opp om partiet?

...Så det må være
dypereliggende grunner for
tilslutning eller ikke-tilslutning
til et politisk parti, nesten
uavhengig av om partiet
handler "riktig eller galt"...

Vel, på tross av
denne objektive faktor:
at revolusjonære perioder
kommer og går - i bølger,
har NKP hele tiden
beholdt en kjerne av ru identitet
midt i striden,
- tro mot Lenins lære...

Rune Slagstad, ditt forsøk på
å objektivere
dine angrep på NKP,
er egentlig bare
en subjektiv gardering,
- er å privatisere
norsk politikk
utifra dine
småborgerlige behov
akkurat nå,
Rune...

NKP har levd og vil leve,
- ikke som en sekt,
i en ghetto,
men en historisk kraft
med sin egen-vekt...

Fremtiden vil, Rune,
bekrefte dette...


Martin Nag
I: Rød lørdag, 1976.