Åpent brev til Rune Slagstad om NKPs identitet. Motto: " Hvordan kan det ha seg at et parti med (...) så mange riktige politiske standpunkter og med en så beundringsverdig innsats fra sine medlemmer likevel har vært så svakt og sårbart?" (Rune Slagstad, i artikkelen "Om NKP´s rolle i norsk arbeiderbevegelse, Kontrast, nr. 1/1976) Rune Slagstad, jeg synes å høre deg selv bedyre: Dette er ingen anti-kommunistisk artikkel... Jeg vil bare argumentere, hvorfor jeg ikke er kommunist; hvorfor NKP ikke - for meg - er det rette alternativ på venstresiden... Å, all denne negativitet.. Men NKP har - uavhengig av deg - sin ru identitet, enten nå du liker det eller ei... Du skriver: NKP har av og til gjort dumme ting, f.eks. ved å kjøre hardt ut mot sosialdemokrater ca. 1930, eller ved å kjøre hardt ut mot noen av sine egne ca. 1950... Javel! Men, Rune Slagstad, - du trekker en gal konklusjon: At arbeiderklassen av gode grunner ikke sluttet mannjevnt opp om NKP, anno 1930, anno 1950... Men - et mot-argument og mot-spørsmål: I 1924 da NKP sto for en riktig politikk - også i din etterpåklokskaps øyne, heller ikke da sluttet arbeiderklassen maksimalt opp om partiet? ...Så det må være dypereliggende grunner for tilslutning eller ikke-tilslutning til et politisk parti, nesten uavhengig av om partiet handler "riktig eller galt"... Vel, på tross av denne objektive faktor: at revolusjonære perioder kommer og går - i bølger, har NKP hele tiden beholdt en kjerne av ru identitet midt i striden, - tro mot Lenins lære... Rune Slagstad, ditt forsøk på å objektivere dine angrep på NKP, er egentlig bare en subjektiv gardering, - er å privatisere norsk politikk utifra dine småborgerlige behov akkurat nå, Rune... NKP har levd og vil leve, - ikke som en sekt, i en ghetto, men en historisk kraft med sin egen-vekt... Fremtiden vil, Rune, bekrefte dette... Martin Nag I: Rød lørdag, 1976.