Monumentet Jeg reiser en minnesten, min diktning. Vandre da stien dit, - og la den aldri vokse til! Se, stenen hever seg et hode over andre; den kneiser, - enkel men subtil. Nei, jeg kan ikke dø. Essensen i min lyre vil overleve alt, - forråtnelse og død. Når folket selv en gang tar over stell og styre. har min lyrikk bevart sin glød. Da vil mitt navn fly over hele Russland, kalle til kamp på alle språk, som tales der i dag. og samle slavere, tunguser, finner, - alle små og store folkeslag. Og du mitt folk vil aldri glemme meg, din dikter, som vekker alt av godt, av skjønt, av sant i deg. Fordi jeg i mitt liv, mitt verk var trofast, svikter du, folk, til gjengjeld ikke meg! Aleksander Pushkin Oversatt av: Martin Nag i: Friheten, 1974 Også gjengitt i Solidaritet! Nye myter! Kveldsbel-eika forlag, 2004.