Til K.

Å vennlige, ru erindring
om første gang
Du, - en evig-temporær undring:
genialt skjønn - og ung!

Din ømme stemme,
dine milde trekk,
- varig verdi; hemmelig
næring; brød; melk!
År gikk. Opprørske stormer
flerret drøm og dåd...
Jeg glemte stemmer; armer;
liv; kjærlighet: hat...

Jeg levde i "mulm og mørke".
i "einerlei" og nød:
Uten gud og geni, - i tørke...
Uten tårer; "levende død"...

Langsom gjenfødelse;
- du - på ny!
Du, - en evig-temporær undring:
genialt skjønn og ung!

Hjertet slår - i glød og iver...
og jeg var atter med:
Via gud og geni, - livet
i tårer og kjærlighet...

Orginal-tittel:
"Ja pomnju tsjudnoje mgnovenije"...)

Oversatt fra russisk av Martin Nag
og gjengitt i "Friheten",
02-04-1987.




Medfølgende tekst
av Nag i Friheten:

Her følger et av Pusjkins mest
kjente dikt i ny gjendiktning. -
"Til K.": skrevet i 1825 av en 26
-årig Pusjkin; med tanke på
første møte med Anna K. (ern) i
1819, da Pusjkin var 20 år gammel
...Nå har han møtt henne
igjen - under forvisning i Mikhaj-
livskoje: det vene familiested.
midt i Rossija - med elv, marker,
høydedrag, trær...