Det røde flagget.


Folkets flagg, i purpurrød,
fra de falnes hjerteblod,
kropper stivnet hen i død,
men blodet farget hver en fold.

Så hev det purpurrøde flagg.
I glansen av det lever vi.
Tross feighet og forræderi,
Den røde fanen følger vi.

Den vaiet i vår barndomsstund,
da framtiden var mørk og tung.
Den vitne var til ord og dåd,
vi skifter ikke fargen nå.

Så hev det purpurrøde flagg...

Gir minner om triumfer vi har sett,
og gir oss håp om fred til svar.
Så, røde flagg, vær symbolet vårt
på menneskeverd og menneskerett.

Så hev det purpurrøde flagg...

Med blottet hode sverger vi,
å bære fanen veien fram.
Galger eller fangehull,
Dette blir vår avskjedssang.

Oversettelse:
Nkp i Midt-Norge, 2004



The red flag

The people's flag is deepest red,
It shrouded oft our martyred dead,
And ere their limbs grew stiff and cold,
Their hearts blood dyed its every fold.

Then raise the scarlet standard high.
Within its shade we'll live and die,
Though cowards flinch and traitors sneer,
We'll keep the red flag flying here.


It waved above our infant might,
When all ahead seemed dark as night;
It witnessed many a deed and vow,
We must not change its colour now.

It well recalls the triumphs past,
It gives the hope of peace at last;
The banner bright, the symbol plain,
Of human right and human gain.

It suits today the weak and base,
Whose minds are fixed on pelf and place
To cringe before the rich man's frown,
And haul the sacred emblem down.

With heads uncovered swear we all
To bear it onward till we fall;
Come dungeons dark or gallows grim,
This song shall be our parting hymn.

Jim Connell
1889?


Les mer om "The Red Flag"
og Jim Connell
her og her

1