LENIN
prolog framsagt ved Kristiania kommunistiske forenings minnesmøte
torsdag 26. januar 1924


Stille - ett minnut eller to -
Nu er han borte, han hvist tro
på atter reining av den svekne hær,
hvis rop om atter å ta fatt,
hvis faste tro på at seier var nær, -
- ble som et lysglimt i mørke natt

Den mørke natt, da fremtids vei var lukket,
da håpets fakler utbrennt var og slukket
og folket seg i tåken famlet vild,-
da var hans kampmot som en søyle av ild,
førende arbeidets kvinne og mann
fra trelldommen til det forjettede land.

Det ble ei lenger en flokk av trelle
som ynkelig om sine plager kunne melde.
Det ble ei bare desperate skarer,
¨som kjempet i blinde mot skjulte farer.
Det ble ei bare marsjerende geledder
som tålmodig et mål i fremtiden bereder.
Det ble en kjempende hær med viljens stål
med ofrets mot for det største mål
som noen gang er meldt i historien.
Arbeidets masser med herskerglorien.

Stille! Nu er han borte.
Døden har slått den kjempe omkuld,
og sorgens flor farger fanene sorte,
de som strålte av rødt og av guld

Men så, bak floret som dekker,
skinner dog livets fargespill.
Det røde som til handling vekker,
og gullet stråler som seirens ild

Er han borte? Nei, hans gjerning vil leve,
hvis vi, hvis vi hans arv kan heve.
Hvis vi blir en kjempende hær med viljens stål,
med ofrets mot for det største mål
som noengang er meldt i historien:
-Arbeidets masser med herskerglorien!


I: Norges kommunistblad (tirsdag 29.01.1924)