For partiet. (Til Norges Kommunistiske Parti) Der skal mot til at stå i partiet, Mot til at fremholde massens krav, være i ilden dag efter dag. Ildne de motløse vaklende sjele, planlægge arbeidet, lede det hele i kamp for partiet, partiet Det skal mot til at stå i partiet. Mot til at stå for mængdens dom, kanske endmer fra kritik som kom fra den kant hvorfra støtte du biet. mot til at bære de tusener stikk og saar som av dumhet og løgn du fikk i kamp for partiet, partiet. Det er uro at stå i partiet. "Har du alt spist? Skal du ut igjen? Har du et møte? Nei, make til renn. Kan du'ke ofre en eneste kvell på mig og barna!" Du kjenner det vel du, som er med i partiet! Og en husmor som står i partiet -! Ja, fra først av det kjennes som noget vi svek når over god tradisjon vi må sette en strek. Tenk at gå fra en kjøkkenbenk dørgende full av opvask, og skuring og pussing likt null! Men vi arbeider dog i partiet. For vi lever, vi i partiet! I kampen, i seir som i nederlag føler vi livsrythmens pulsende jag. På opgavers hastigt skiftende strøm vi vokser, og har ikke tid til drøm, vi som er med i partiet. Og vi elsker vor plass i partiet! med det har vi dannet ringen rundt jord. Motgang kun styrker os, hån gir os mot og kreves det, ofrer vi villigt vort blod i kamp for partiet, - partiet! Olga Andersen (1886-1939) I: Arbeideren. - (1931-10-02) gjengitt s. 80-81 i: Glemte arbeiderdiktere / utvalg og introduksjon ved Martin Nag. - Oslo : Cappelen, 1975. - 127 s. ISBN 82-02-03324-1