FØRSTE MAI 1951 til Rudolf Nilsens minne av Inger Hagerup Det gikk en liten flokk av kamerater i tog engang i kalde mai-gater, mens vinden smalt i strie, røde flagg. Fra messingblanke horn og dype trommer steg sangen første gang til værs: Vi kommer mot fremtiden i slitte søndagsplagg! Til hverdags bodde de i slitte gråbeingårder. Men etter vintrer kommer alltid vårer, da ikke bare trærne skifter ham. Og menn og kvinner, barn og gamle koner sang med på hvert sitt språk til samme toner. - For første mai steg menneskene fram. Og han som ellers lempet kull på bryggen, og hun som vasket trapper året rundt, fikk denne dag i året rettet ryggen. Og håpet våknet, krevende og sunt. Velsignet denne lyse dag, da blodet slo ut mot slavekår og nederlag i livet, og da alle løftet hodet. For første mai er menneskenes dag. Det var en flokk av arbeidsfolk som trodde på alles rett til levelige kår. Og de som stod på fortauet og glodde, ble ofte med i toget neste år. Slik ynglet drømmene, mens våren grodde. Og første mai ble menneskenes vår. Så kom den trygge lykkelige tiden da dagen var en bølgende appell av røde faner. Det var dengang striden var så selvfølgelig som livet selv. Hva hendte siden? - Meget hendte siden. Men mennesket består allikevel. Europa ligger mørklagt, kamerater. Vår fremtid er en dyster tunnell-gang, der blinde skapninger går rundt og hater og rovdyr ligger lurende på sprang. Men det er lys og fest i andre gater, der mennesket står fram for første gang. Og vi vil være med å bygge broen fra oss til dem. Så lenge det er noen som bærer i sitt hjerte livets frø av kjærligheten, tilliten og troen, kan menneskene aldri, aldri dø! I Friheten nr. 9 - 1951 Første mai 1951 NKPs Inger Hagerup side her NKPs Rudolf Nilsen side her