Friedrich Engels' brev til Paul Ernst, Berlin, om det norske småborgerskap. London 1890-06-05 Oversatt av Ivar Digernes, redigert av Nordahl Grieg Om det norske småborgerskap. Hele Norge, alt det som foregår der, bringer De inn under kategorien småborgerskap, og videre tilskriver De uten betenkning dette norske småborgerskap det som De mener er karakteristisk for det tyske småborgerskap. Men her kommer to omstendigheter hindrende i veien. For det første. Dengang seiren over Napoleon i hele Europa betydde reaksjonens seier over revolusjonen og revolusjonen bare i sitt fedreland, Frankrike, ennu inngjød en så stor skrekk at en borgerlig-liberal forfatning blev fravristet det gjenopprettede legitimistiske styre, dengang formådde Norge å erobre sig en forfatning som var mere demokratisk enn alle som bestod i Europa på den tid. Og for det annet har Norge i de siste tyve år hatt en blomstring på litteraturens område som intet annet land undtatt russland kan glede sig over. Hvad enten man anser dem for småborgere eller ei, så skaper nordmennene i hvert fall meget mere av åndelige verdier enn de andre nasjoner, og setter sitt preg også på andre litteraturer, deriblandt også på den tyske. Hvis De tar disse kjensgjerninger i betraktning, må De innrømme at de ikke stemmer helt overens med innrangeringen av nordmennene under kategorien spissborgerskap, og det spissborgerskap av den rent tyske art. Efter min mening forplikter disse kjensgjerninger oss til å gi en mere nøiaktig definisjon av det norske småborgerskaps særegenheter. Også De vil sannsynligvis finne at det her viser sig å være en stor forskjell. I Tyskland ersmåborgerskapet en frukt av en mislykket revolusjon, av en avbrutt og hemmet utvikling; det har fått sin egenart og skarpt utpregede karakter av feighet, innskrenkethet, hjelpesløshet og manglende evne til ethvert initiativ takket være tredveårskrigen og den epoke som fulgte etter denne, da alle andre folk hadde en frodig vekstperiode. Denne karakter beholdt det tyske småborgerskapet også senere, da Tyskland på ny ble grepet av den historiske utviklings strøm; den var sterk nok til også å sette sitt preg på alle andre samfunnslag i Tyskland i form av den alminnelige tyske type, inntil vår arbeiderklasse endelig sprengte disse trange rammer. De tyske arbeidere er de ivrigste "fedrelandsfornektere", forsåvidt som de har rystet av sig den tyske småborgerlige innskrenkethet. I det tyske småborgerskap må man således ikke se en normal historisk etappe, men en outrert karikatur, et eksempel på utarting. I Norge derimot har småbøndene og småborgerskapet - med en liten tilsetning av middelborgerskap - omtrent slik som det var i England og Frankrike i det 17. århundre, representert samfundets normale tilstand gjennem flere århundrer. Her kan det ikke være tale om noen voldelig tilbakevenden til foreldede utviklingsetapper som følge av en mislykket stor bevegelse eller som følge av en eller annen tredveårskrig. Landet er tilbakeliggende på grunn av sin isolasjon og naturforholdene, men dets tilstand i det hele tatt har alltid vært i overenstemmelse med produksjonsforholdene og har som følge derav alltid vært normal. Først i den aller siste tid skyter det i landet sporadisk opp spirer til storindustri; men den mektigste løftestang for kapitalens konsentrasjon - børsen - er det ikke plass for her; dessuten virker også skipsfartens veldige omfang i konserverende retning. Mens seilskibene i andre land overalt blir fortrengt av dampskibene, øker Norge fremdeles sin seilskibsflåte og eier, om ikke den største seilskibsflåte i verden, så dog den annen, og denne flåte tilhører for det meste små og middelstore redere. Iallefall har dette bragt bevegelse inn i den gamle stagnerende tilværelse, og det er tydeligvis denne bevegelsen som gjenspeiler sig i litteraturens blomstring. Den norske bonde har aldri vært livegen, og denne omstendighet setter - likesom i Castillia - sitt preg på hele utviklingen. Den norske småborger er sønn av en fri bonde, og som følge derav er han et virkelig menneske sammenlignet med den ynkelige tyske spissborger. På nøiaktig samme måte står den norske kvinne fra et småborgerlig miljø uten sammenligning høiere enn den tyske spissborgerinne. Hvilke mangler Ibsens dramaer enn har, så gjenspeiler de dog en riktignok liten middelborgerlig verden, men en verden som står uendelig meget høiere enn den tyske, en verden hvor menneskene ennu eier karakter, er i stand til initiativ og handler selvstendig, om enn besynderlig, sett med en utenlandsk iakttagers øine. Friedrich Engels Fra: Engels om Norge / Friedrich Engels ; [oversatt, redigert og kommentert av Ivar Digernes]. - S. 21-22 I : Veien frem / redigert av Nordahl Grieg. - Årg. 1, nr 3 (april 1936) Oversatt etter: Engels an Paul Ernst in Berlin (Entwurf): Ich kann leider Ihren Wunsch nicht erfüllen ... .- B. 37, s. 411 I : Werke / Karl Marx, Friedrich Engels ; Institut für Marxismus-Leninismus beim ZK der SED. - Berlin : Dietz, 1967 Uoversatt innledning: Sehr geehrter Herr, Ich kann leider Ihren Wunsch nicht erfüllen und Ihnen einen Brief schreiben zur Benutzung gegen Herrn Bahr. Das verwickelte mich in eine öffentliche Polemik mit demselben, und dazu müsste ich doch meine Zeit buchstäblich gestohlen haben. Was ich Ihnen schreibe, ist daher nur zu Ihrer privaten Information.