Da Friheten var illegal. Følgende artikkel ble skrevet i forbindelse med at Norges Kommunistiske Parti fylte 50 år i 1973. I år er Friheten 32 år - ikke noen jubileumsalder det, riktignok, men i dette partiets eget jubileumsår skulle vi gjerne hatt litt med om avisa også. Friheten så nemlig dagens lys under temmelig spesielle omstendigheter. Den første tida var den stensilert, men fra 1942 kom den ut trykt. Den var på fire sider og formatet var ikke større enn en vanlig konvolutt. Men det som sto der var viktig og ble lest av mange. Friheten var den eneste illegale avisa som klarte å komme ut regelmessig helt til krigens slutt. - Også andre aviser kom ut i denne tida, sier Finn Pettersen, som nå leder forlaget NY DAG, og som var med den sommerkvelden i 1942 da det første trykte eksemplaret av Friheten kom ut av pressa på trykkeriet i Drammen - På Universitetets krigstrykksamling ligger det nær 300 forskjellige aviser. Alt i 1940 kom de første ut, men i 1941 ble det fart i utgivelsene. Men den ene etter den andre forsvant på grunn av arrestasjoner eller ble avløst av andre aviser med nye folk. Det var bare noen ganske få som maktet å holde det gående sammenhengende helt til krigens slutt. Fra stensil til trykk - Hvor tidlig kom kommunistene inn i det illegale avisarbeidet? "Kjennsgjerninger", partiets første illegale avis som Just Lippe og Viggo Hansteen i første rekke sto bak, ble spredt på arbeidsplassene allerede i 1940. Det var en "skrivemaskinavis", den var altså ikke trykt. Senere kom "Folkets Røst" med Christian Hilt som redaktør, "Radionytt", den stensilerte Friheten og alle de andre. Hvem tok iniativet til å sette i gang med å trykke Friheten? Det var det faglige utvalget i Drammen som først gikk med planer om en skikkelig trykt avis, de hadde en setter som var villig til å jobbe illegalt. Siden ble disse planene skrinlagt fordi for mange fikk kjennskap til planene. Da kom partiet inn i bildet. Arne Gustavsen og jeg reiste inn til Oslo og tok opp spørsmålet om avis med partiet og et vedtak ble gjort om at Friheten skulle trykkes av oss i Drammen. Vanntette skott Hvordan var det å lage enslik avis , det måtte jo foregå i den dypeste hemmelighet? - Man måtte operere med så "vanntette skoott" som mulig mellom de tre leddene i arbeidet: Redaksjonen, det tekniske arbeidet og distribusjonen, slik at arrestasjon av en mann ikke skulle føre til opprulling av hele avisa. Dette apparatet var faktisk så vanntett at den dag i dag ikke foreligger noe samlet materiale om avisarbeidet, og de som var med kjenner hverandre ofte ikke, verken av navn eller utseende. Man opererte med dekknavn og hadde så få kontakter som mulig. Redaksjonen satt i partiet i Oslo, eller andre steder, vi var den "tekniske avdelingen", - og stoffet kom via kurerer til Drammen. Med setteriet under armen - Hvordan var det med nervepresset? Det var temmelig sterkt enkelte ganger. Vi benyttet jo et vanlig trykkeri, og alt som ble foretatt måtte virke så tilforlatelig som mulig. Det hendte jo folk banket på om kvelden mens vi holdt på og da var det nervepirrende sekunder! Trykkeren måtte jo åpne, og som regel var det heldigvis bare folk som høret at arbeidet var igang og ville ha seg en prat med ham. "Setteriet" var et problem for seg. Først levde det rene nomadelivet, med flytting fra det ene stedet til det andre. En tid brukte vi en hytte ute ved Drammensfjorden, og setteren syklet fram og tilbake. Der ute var det å jobbe i skjæret fra to talgelys på settekassa, - og når høststormer raste og alle mulige lyder blandet seg i mørket,ble det en ganske stor nervepåkjenning. Man visste aldri om det var greiner som slo eller om det var noe langt farligere. Det ble et umenneskelig slit for setteren, med vanskelige arbeidsforhold, og det hele på nattarbeid etter hans vanlige arbeidstid. Det gikk på helsa løs, og han måtte få avlønning høsten 1943. Noe av det verste var å bringe de ferdige avisene til lagerplassen og videre til apparatet i Oslo. det var stadig gatekontroll og man måtte fare forsiktig fram. Men vi hadde som oftest flaks. I begynnelsen var det bare meningen å trykke så mange aviser man kunne klare løpet av en time, men opplaget røk raskt opp i 12 000. Distribusjonsapparatet forlangte stadig mer og snart var oppe i både 20 000 og mer. I 1944 tok trykkeriet på seg å trykke "Alt for Norge" også, som blant annet i et "stort" dobbeltnummer ble trykt i ca. 50 000 eksemplarer. I tilegg hadde vi alle brosjyrene partiet ga ut. Arbeidspresset ble så stort til slutt at Friheten i begynnelsen av 1945 flyttet over til et annet trykkeri. Partiets distribusjonsapparat nøyde seg heller ikke med å spre egne aviser. En rekke andre aviser, både landsomfattende og lokale, hadde nytte av dette godt utbygde apparatet, med folk som var vant til å jobbe illegalt, og det skulle hard kost til om disse folkene ikke greide å få avisene levert i rett tid til "abonnentene". - Var det noe opphold mellom Frihetens illlegale virksomhet og utgivelsen av avisa etter frigjøringen? - Nei, såvidt jeg husker gikk vi rett oveer fra "underjordisk" til åpen virksomhet. Friheten beholdt det gamle tittelhodet sitt lenge, hvem var det som laget det? Det ble laget på en litt uortodoks måte. Det opprinnelige tittelhodet var skåret i linoleum, og en dag vi sto og trykket røyk hele platen. Vi løp bort til han som hadde laget det, en setter i en av Drammens-avisene, og forklarte han den prekære situasjonen. Så stakk han et blystykke i lomma, låste seg inne på do og skar bokstavene i blyet med lommekniven sin. Det hele skjedde på 5 minutter, vi fikk blystykket og løp tilbake til trykkingen. Det samme tittelhodet brukes igjen i dag. (Vår anmerkning). "Ikrig som i fred på det arbeidende folks side" Trykk på "Friheten" og les artikkel.                                                                                                                                                                                                            1. Bellon Larsen 2. Bellon Larsen 3.Kaare Winger produserer aviser 4. Bellon Larsen og Kai Møller 5.Pettersen og Lindal 6.Kaare Winger 7. Friheten 8. Friheten mfl. 9. Noen av NKPs illegale aviser 10. Femti år i kamp Da friheten var illegal. - S.46-47 I : 50 år i kamp : Norges kommunistiske parti 1923-1973 / Norges kommunistiske parti. - Oslo : NKP, 1973. - 79 s. : ill. Lokalisering i norske bibliotek gjennom: BIBSYS Friheten og Alt for Norge i en uthulet trestamme! Les mer om de illegale avisene.... Kjøp boka "De trykte illegale avisene" fra Falken Forlag: