Jørgen Hegstad. Et tilbakeblikk. Jørgen Hegstad tjente trofast Norges Kommunistiske Parti og "småkårsfolk" gjennom et langt liv. Disse erindringene skrev han til Trøndelag distrikt av NKP, (NKP i Midt-Norge), på sin 82 årsdag i 1970. Jørgen Hegstad huskes som en hedersmann av alle som fikk lære ham å kjenne. Heimdal 13. februar 1970. På min 82 årsdag lar jeg årene passere revy fra guttedagene og de første ting jeg kan huske. Jeg vokste opp på et lite småbruk i Hegstadgrenna. Vi var seks onger i søskenflokken. Min bestefar og bestemor kjøpte småbruket i 1856. De hadde 5 døtre. Bestefar var bygdesnekker og arbeidet alt i tre på gårdene. Han tømret husene. Laget kjøkkeninnredninger, møbler og kjøreredskap. Hele familien var med i arbeidet på småbruket. På den bakkede jord utførtes slåtten me ljå og al avling ble båret inn på ryggen, for til en ku og noen sauer. Far og mor kjøpte slektseiendommen i 1894. Far arbeidet med vedlikehollet på jernbanen i 6 måneder om sommeren. Lønnen ved århundreskiftet var to kroner dagen. Arbeidstid fra 6 morgen til kl. 18 om kvellen. Alt arbeid på småbruket ble utført om kvellene og vi onger ble aktivisert i arbeidet fra 7 års alder. Vi var med og satte poteter og i slåtonnarbeid. Var med og bar inn høyet fra den bakkede jord. Mor hadde husstellet og stell i fjøset to kyr og sauer. Hun utførte strikking, veving og sying til hele familien. Vask av klær og skylling ved åpen bekk, sommer som vinter. Far leverte is til bryggeriene og fiskeforretninger i Trondheim om vinteren.Denne inntekt kom gått med til underhold av en familie på ti mennesker. Han hadde stort kår til våre besteforeldre. Den tids sosial forsorg. Jeg arbeidet med gårdsarbeid på store gårder til jeg ble 20 år. Gikk da inn i snekkerlære. Slektens yrke gjennom 7 - 8 generasjoner. I Hegstadgrenna med 2 gårder som fødde sine familier, ble fraskyldelt otte småbruk til håndverkere, i forbindelse med at riksvei 50 jernen,(jernbanen?), Trondheim - Støren ble bygget gjennom grenna for hundre år siden. I grenna var det ved århundreskiftet 34 onger. En av jentene gikk lærerskolen, og før hun fikk plass i folkeskolen holdt hun i heimen barne skolekurs noen uker. Og der fikk jeg god innføring i almenkunskap. Men ikke bare det. Hun hadde en mor som i friminuutene var med oss i våre leker. Hun hadde en bokhylle med bøker av våre nasjonale diktere. Disse fikk jeg låne, så jeg ble som gutt orientert om den kampen som førtes melleom høire og venstre partiene. Ved århundreskiftet fikk jeg innføring i arbeiderbevegelsen og de sosialistiske ideer gjennom samtaler som pionerene i arbeider-bevegelsen i Sør Trøndelag hadde i heimen på Hegstad. Det første arbeiderlag i Leinstrand ble stiftet i mars 1903. Møtene holdtes hos medlemmene rundt i bygda, med opp til 2 mil å gå for medlemmene. Dette laget gikk inn etter noen år. Vinteren 1914- 15 tok vi opp arbeidet påny og arbeiderlaget ble startet i mars 1915. I arbeiderlaget var jeg formann de første 20 år, nestformann i 20 år kaserer og styremedlem i 10 år. I 1920 hadde vi 100 medlemmer.I 1916 deltok arbeiderlaget i kommunevalget og vi fikk valgt to representanter av 12 i kommunestyret. Venstre 5 og høire 5. Min funksjonstid ble 44 år i kommunestyret, 40 år i skolestyret, 40 år i bustadnemnda. Var repr. i kortere tid i andre kom. styrer. Etter forslag fra venstre ble jeg i 1925 valgt til lagrettemann. Ved alle valg ble det første plass på listen. Arbeiderpartivelgere strøk på æange,(egne?), lister sine første kandidater og stemte på kommunisterliste. Mange kamper var jeg med og organiserte i denne lange periode. På budsjettmøtet i 1917 tok jeg opp forslag om bevilgning av helt fritt skolemateriell. Høire kjempet tappert i mot. Venstre gikk med på frie skrive og tegnesaker, som ble gjennomført. I tre år på rad fremmet jeg forslag om helt fritt materiel og trdje året ble dette gjennomført. Vi var en av de første kommuner i Sør Trøndelag som gjennomførte dette vedtaket, slik at ongene fikk lese og skrivebøker til undervisningen. Den første demonstrasjon til kommunestyret var mot dyrtiden i 1917. I mellomkrigstida gjennomførte kommunestyrets flertall matutdeling 2 ganger. De som fikk bidrag ble stil-ut, (stilt ut), på den mest sentrale plass på Heimdal. Som tillitsmann i partiet og kommunestyret kalte jeg inn arbeiderne til møte i Folkets hus, hvor kampen ble planlagt. Jeg ble valgt til aksjonsutvalgets formann. Store demonstrasjoner ble gjennomført til kommunestyret. Den største av disse hadde vi bare en kvell til å organisere. Jeg sat ved middagsbordet om kvellen da fem av de understøttede kom inn med 1 pakke under armen. De la fram sine pakker på bordet, matrasjonen for 1 uke. Små svart sei som var halvråtne. Her ser du hvad familien skal leve av en hel uke. Hvad skal vi gjøre? Jeg svarte: Det er møte i kommunestyret imorgen. Kan dere greie å få gitt beskjed til arbeiderne i Heimdals- området om å samles til demonstrasjon kl. 10 i morgen. Få hornmusikken med. Jeg skal ringe til 5 dag- aviser, så de møter fram. Når dere er kommet inn i lokalet, tar jeg opp forslag om foretrede. Passpå kom fram til bordet. Åpne pakkene og legg disse foran referentene så de får lukten i seg. Morgenen etter begyndte kommunestyret sitt møte kl 9. Fem referenter på plass. Kl. 10.30 spretter ordf. opp og sier. Her kommer demostrasjonstog med musikk i brodden. Toget marsjerer inn på gårdsplassen opp trappene til kommunelokalet. Ordf. blir livredd: springer opp og roper: Jeg vil heim. møtet oppløstes og representantene gikk heim. Gjennom dagsavisene fikk hele folket i Trøndelag kjenskap til de borgelige flertals utsvelting av de som fikk kommunale matrasjoner. Det harde presset som vi skapte på de borgerlige førte til at mitt forslag om pengebidrag ble gjennomført med høiere satser. I den harde mellomkrigstida med arbeidsløshet var det mange arbeidere som ikke klarte sine terminer i Bustadbanken. Til å begynne med fikk vi venstre med på å bevilge penger av kommunekassen for dekning av terminer. Men i 1932 fikk senterpartiet ordf. og de borgerlige nektet å hjelpe. Flere arbeidere mistet sime heimer. N.K.P.s representanter i alle kommuner over det hele land organiserte kampene. I Leinstrand kommunestyre tok jeg opp forslag om bevilgning for å betale renteterminer, men de borgerlige flertall stemte imot. Etter at 2 arbeiderfamilier hadde mistet sine heimer får jeg en kvell besøk av en jernbanearbeider med 4 onger. Han arbeidet på jernbanen om sommeren i 6 måneder. Var ledig om vinteren. Hans søknad om hjelp var avslått. Nå var det tillyst tvangsauksjon. Ordf. senterpartiet sa i kommunestyret at han var en slark som ikke ville gjøre rett og skjell for seg og at han ikke ville betale skatt. Referert i 5 dagsaviser i Trondheim. Mitt forslag bevilgning ble også nu avslått. Saken var nu kjent av folket i hele Trøndelag. Vi ble enig om aksjonslinjen. Som formann i N.K.P. kalte jeg arbeiderne inn til møte. 250 deltok. Aksjonsutvalt meg som formann satte arbeidet igang. Ypperlig stemning på møtet. Ordføreren hadde solgt heimen til en kvinne, så vi måtte organisere en odelsløsningssak til den eldste sønnen. Penger måtte innsamles. Listeberere ble valgt som gikk til alle bygda og fikk inn nok penger for innbetaling til sorenskriveren. Også ordf.partifeller var med og ga bidrag. Ordføreren og lensmannen drev familien fra heimen. Våre folk som møtte opp kunne ikke hindre dette. På et møte la jeg fram opgave fra jernbanes hovedkasserer om inbetalt skatt i en 10 års periode. Det viser seg at ordføreren farer med løgn sa jeg. Refert på 1 side i alle dagaviser i Trondheim. Aksjonsutvalget arbeidet nu med å få lånene iorden for odelsløsningen. Jeg fikk avtale med sorenskriveren om ikke å holde møte før dette var klart. Gjennom kommunens gjeldsmeglingsmann sendte vi søknad til institutet i Oslo om tilleslån for gjenkjøp av eiendommen, men fikk avslag. Sammen med gjeldsmeglingsmann reiste vi så til Oslo og oppnådde at saken skulle behandles påny. Og jeg fikk avtale om telegrafisk beskjed såsnart intitutet hadde behandlet saken. En uke før jul fikk jeg telegram om at lånet var iorden fra institutet. Saken forberedte jeg nu med skriv til fylkesmannen hvor de fleste repr. i kommunestyret hadde skrevet under. Han postla brevet til ordf. med de samme om øieblikkelig å kalle inn til møte i kommunestyret for å garantere for lånet i Bustadbanken. Ordf. sykemeldte seg. V. ordf. kaller inn til møte i mellemjula og garantien ble gitt enstemmig. Møte hos sorenskriveren den 3. jan. ble dramatisk idet at kommunens gjeldsmeglingsmann ikke var møtt grunnet holkeføre. Jeg la fram telegrammet fra institutet. Ordf. forlangte nu med harde ord til Sorenskriveren at møtet ble fremmet. Sorenskriveren utsatte møtet 1 time. Vi fortsatte kl. 12 og nu var gjeldsmeglingsmannen møtt og odelsløsningssaken gikk iorden. I 2 år arbeidet partiet med denne sak som vi førte fram tilseir. Nødsarbeid. Under det kommunale nødsarbeid fikk vi en hard kamp. Tariffmessig lønn var dengang kr. 1.45. Kommunestyrets flertall vedtok lønn for arbeidet med 50 øre timen. Arbeiderne gikk til arbeidsplassen fra et stort møte i Folkets hus, og sa seg villig til å opta arbeidet for en krone timen. Arbeidet kom ikke igang.Kommunestyrets flertall anmeldte arbeiderne for løsgjengeri og rett ble satt i kommunelokalet. Arbeiderne hadde gode atester fra sin forrige arbeidsgivere om god innsats. Sakfører Gundersen utførte et godt arbeid i firsvaret. Hans første sak. Sorenskriveren brukte harde ord til flertallet i kommunestyret og frikjente arbeiderne. En ny seir for aksjonslinjen. Jeg har vært representant i kommunestyret i 44 år. Skolestyret i 40 år, Bustadnemda i 40 år. Byggenemdas formann for Åsheim skole og formann i bygningsrådet i en årrekke. Da jeg sluttet som representant i 1959 fikk jeg kommunens sølv. Arbeidet i fagorganisasjonen. Mit arbeid i bygningssnekkerfaget etter utstått læretid tok til vinteren 1911-12. Ble fagorganisert i mars måned 1912, i Snekker og Tømmermennenes forening Trondheim. I denne forening med gode organisatorer og medlemmer som tok opp viktige saker i dagens strid og var foregangsmenn på så mange områder, fikk jeg en god skolering i klassekamp. Ble innvalgt i styret og var foreningens formann i 1917-18. Tidsperioden 1910-1921 var vekstperioden i norsk arbeiderrørsle. På arbeidsplassene og foreningsmøter gikk ordskiftet mellom sosialdemokrater, syndikalister og de radikale som skapte grunnlag for D.N.A.s innmelding i Kommintern i 1921. Vi fikk fagopposisjonen av 1911 i Trondheim. Kampen på arbeidsplassen var hard. Mange streikekamper ble utkjempet. Solidariteten var det berende prinsipp. Arbeiderråd og soldaterråt ble stiftet. Vi budde oss på å ta makten i samfunnet og gjenomføre sosialismen i vårt land. Anarkosyndikalister og høire-sosialdemokrater stanset denne utvikling. I 1937 tok min fagforening opp arbeidet med å gjennomføre akkordtariff for faget, og vi fikk dette gjennomført ved tariffrevisjonen. Jeg ble enstemmig valt til sjeff for målekontoret og forretningsfører for avdelingen. Mange harde kamper fikk vi med gjennomføringen av akkordarbeidet. Mestrene nektet opgjør på målebrevene og arbeiderne gikk til ulovlig streik. På denne streiken fikk vi 3 arbeidsretsaker og ble dømt til store erstatninger. Forbundet engasjerte Nordhus og foreningen advokat Clausen som hadde vært riksmeklingsmann i 10 år. I de siste møte i arbeidsretten grubbegata klarte vi å snu avgjørelsen slik at vi ble frikjent. Clausen og Nordhus satte arbeidsgiverforeningen tilvegs med sine innlegg. Clausen sa i sitt innlegg. Retten kan beskylde hegstad for å ha brutt hovedavtalen for å medvirke til arbeidsnedleggelse, men når foreningen, målekontoret og arbeiderne ikke får opgjør etter sin tariff, så er dette brudd på overenskomsten og arbeiderne har rett til ulovlig streik for å få sitt tilgodehavende. Streikevåpnet ga resultater. Flere år etter krigen var jeg formann i bygn.arbeidernes industrigruppe. Vi hadde mange gode møter i gruppa med vel to tusen medlemmer, hvor flere hundre deltok i møtene og sa sin mening. En god veiledning for oss i styret. Under Herøia konflikte samlet bygningsarbeiderne inn flere tusen kroner til de streikende. Og på et medlemsmøte med god tilslutning vedtok vi å legge ned arbeidet en lørdag for å tilkjennegi vår solidaritet med de kjempende arbeidere. Alle våre medlemmer deltok. L.O. og bygn.forbundet gikk nå til aksjon mot gruppa. Styret ble suspendert fra forbundet. L.O. og forbundet innkalte medlemmene til møte i brev fra Oslo. Vi ordnet med lokale i Folkets hus. 760 medlemmer møtte. Det største faglige møte i Trondheim. Volan fikk 50 stemmer som dirigent mot mine 700. Ordskiftet gikk i tre timer. Vi hadde 16 mann i aksjon. De fire fra Oslo fikk med seg to fra Trondheim. Ved avstemningen seiret gruppestyret med hundre stemmers overvekt. Solidariteten og tillit til kamplinjen var grunnlaget. På bygningsforbundets landsmøte om våren like etter, ble suspensjonen ophevet og jeg fikk forbundets gullnål for mit tillitmanarbeid. Etter denne kampen tok L.O. opp spørsmålet om å innføre representantskap for bygning i Trondheim. Og det lyktes å få gjennomført dette. Makten ble tatt fra medlemmene og retten til selv å bestemme i livsviktige saker. Hele tiden etter krigen har vår forening ført kampen med å føre makten tilbake til medlemmene. Utallige forslag har vi sendt inn til L.O. og vårt forbund om dette generelle spørsmål. Sosialdemokratiets linje med å føre all makt over til såkalte kompetente forsamlinger kveler aktiviteten hos medlemmene.Resultatene kan vi registrere i Sverige. Vil det nå bli mulig for vårt parti å samle arbeiderne i kampen for makten tilbake medlemmene? Forbruker og boligsamvirket har vert merkesaker for min fagforening. Og jeg tok opp spørsmålet om å stifte Trondheim Bolig og Byggelag. Var styremedlem den første periode. Var styremedlem og partiets representant i Husbankens råd første periode. Fikk høve til å legge fram partiets syn på sosial boligbygging, og oppretelse av arkitektkontor som statens boligsjef administrerte. Vi fikk nu billige småhustegninger til arbeidsfolk. Når jeg nå har pasert 82 år er jeg framleis opptatt med tillitsmansarbeid. Er formann i Heimdal Trygdeforening. Styremedlem i Trøndelag Pensjonistforening, og representant i Samarbeidskommiteen for Pensjonister og trygdede i Trondheim. Mit medlemsskap i N.K.P. har vert de grunlag jeg kunne bygge på og med veiledning i saker som sto til løsning for de arbeidende folk. Gullnålen setter jeg pris på. De som har satt meg istand til å utføre arbeidet er den tillit jeg er møtt med fra de arbeidende folk. All min fritid etter arbeidstidens slutt gikk med til å utføre oppdragene. Har i tidsperioden 55 år deltatt i vel to tusen møter. Min kone var en god kamerat, som altid ga det hun kunne. Hun hadde en hard tid i de 43 måneder jeg var i tysk konsentrasjonsleir. sign., Jørgen Hegstad, Kongsvegen 7080 Heimdal. Om Jørgen Hegstad i : Nordmenn i fangenskap 1940-1945, s. 281: "Hegstad, Jørgen, fisker, Trondheim (Sør-Trøndelag). f. 13-02-88. Arrestert 09-10-41, overført Vollan, overført Falstad, overført Grini ankomst 22-09-44".