De som falt for fedrelandet. Utdrag av boka om sportsklubben "Ørnulf" i Trondheim, utgitt i 1946. Vårt idrettslag har alltid hatt medlemmer med trang til personlig virkelyst. Ikke bare på idrettens område, men også åndelig. Organisasjonen har vært fast opptømret, og de unge som har kommet inn i laget, har fått en grundig skolering gjennom studiesirkler og opplysende lagsvirksomhet. De fleste har derfor også fått et virkelig livsgrunnlag å bygge sin videre tilværelse på. Det var da også naturlig , at denne ungdom, som alltid hadde lært at de undertryktes første bud var kampen for friheten, ikke kunne bøye seg under åket fra den nazistiske invasjonshær og våre hjemlige "N.S.-bøller". En rekke av våre unge medlemmer tok kampen opp gjennom stadig illegalt arbeid. De var hele tiden klar over hvilke konsekvenser dette kunne føre til. Men de valgte heller å dø som helter, enn å leve i en ynkelig slavetilværelse. 14 av våre unge, og mest løfterike medlemmer falt i frihetskampen. De fikk ikke oppleve frihetens dag over Norge, den dagen de håpet og lengtet mot, og som de var helt overbevist om ville komme.Mange store bragder er gjort av administratorer og idrettsmenn. Men ingen verdensrekord, ingen norsk rekord, ingen innsats i administrasjonen kan stilles opp mot den å kjempe og dø i kampen for et fritt land. La oss love hverandre å føre den sak videre som våre unge venner falt for. Hver dag, hver time når motgangen kommer, skal vi huske dem som falt for frihetens sak. Aldri må våre medlemmer svikte den saken de hadde så kjær, svikter vi den saken, har de unge, tapre kjempere falt forgjeves. Det må aldri skje! Fred over våre falnes minne! Reidar Lyseth I boka: Sportsklubben "Ørnulf" 1921-1946. s. 11.