Overvåket i 36 år - Meiring har fått mappen sin. Fikk innsyn. Drammens-mannen Walter Meiring med Overvåkingspolitiets mappe om ham selv. Her er det 233 skriv om hans politiske virksomhet gjennom 36 år. (Foto: Nils J. Maudal) 1. mai 1984 holdt Walter Meiring en kort tale ved en blomsternedleggelse på Strømsø kirkegård. Dette ble rapportert til Overvåkingspolitiet av politimesteren i Drammen og er et av de siste skriv i POTs mappe om Meiring. Av Oddbjørn Lervik - At jeg ble overvåket har jeg visst i mannge år, men at jeg nærmest ble fotfulgt i 36 år - helt til jeg ble pensjonist - har jeg ikke vært klar over. Nå i ettertid virker det både tragikomisk og barnslig. 83-årige Walter Meiring sitter i blokkleiligheten sin på Fjell i Drammen og blar i mappen han nylig fikk tilsendt fra Innsynsutvalget. Den viser at Overvåkingspolitiet (POT) fulgte hans gjøren og laden nokså nøye fra 1951 og helt fram til 1987. 233 skriv er registrert i mappa. Å lese i den er som et gufs fra den kalde krigen. Meiring er kommunist og har deltatt i politisk arbeid i hele sitt voksne liv. Han er opprinnelig fra Trondheim, men har bodd i Drammen siden 1967 og var ansatt ved Sundland jernbaneverksted. Meiring var medlem av Trondheim bystyre på 1950-tallet og har i mange år vært i styret for Drammen Kommunistiske Parti og stått på deres valgliste. Mappen er min medalje - Når jeg nå forteller om dette, er det ikkke fordi jeg har noe ønske om å bli kjendis. Jeg ba om å få se mappen min for å ha noe å vise barnebarna. Jeg deltok under siste verdenskrig, både i den korte militære kampen og senere i motstandsbevegelsen. Men jeg har aldri fått noen medalje for det. Mappen er min medalje. Den dokumenterer at jeg hverken har vært spion eller på andre måter har brutt norsk lov. Dette er en haug med dokumenter om meg og mitt liv og den viser ingenting, fnyser Meiring. Mesteparten av mappen handler om virksomheten i Trondheim NKP og reiser Meiring gjorde til Øst-Tyskland, Sovjet og Tsjekkoslovakia. Et tyvetalls skriv gjelder hans tid i Drammen. Uten hjemmel - Mens ungene mine var små, ble de mobbet fordi de var sønn av en kommunist. Både jeg og kona ble i mange år sett skjevt på og mistenkeliggjort fordi vi aldri har lagt skjul på at vi er kommunister. Det er alment kjent at forholdene var slik på 1950- og 1960-tallet. Men jeg er overrasket over at jeg ble overvåket helt til 1987, altså ti år etter at denne form for overvåkning skulle opphøre. I følgeskrivet fra Innsynsutvalget blir det påpekt at tre av registreringene/dokumentene i Walter Meirings mappe, er foretatt uten at det var hjemmel for det i Overvåkingspolitiets instruks. I 1977 ble det nemlig bestemt at det ikke kunne innhentes og registreres opplysninger bare på grunnlag av medlemskap i en politisk organisasjon eller virksomhet. Rapport om 1. mai Men i 1984 sendte politimesteren i Drammen et skriv til overvåkingssjef Jostein Erstad om Drammen NKPs og Arbeidernes Enhetsfronts arrangementer 1. mai. Der blir det opplyst at det var meget liten deltakelse ved bekransning av Per Sivle-bautaen på Sundhaugen kirkegård og at 12 personer deltok ved blomsternedleggelse på Bragernes kirkegård. Videre rapporteres at Walter Meiring holdt en kort tale ved blomsternedleggelsen på Strømsø kirkegård. «Herfra reiste de til partikontoret hvor det var kaffe og kameratslig samvær», heter det i politimesterens rapport. I 1985 meldte Drammens politimester at Walter Meiring var valgt til nestformann i Drammens-avdelingen av sambandet Norge-Sovjetunionen, og i november 1987 rapporterte politimesteren at Walter Meiring sto på NKPs liste ved fylkestingsvalget. Dette er det siste dokumentet i Meirings mappe. Walter Meiring rakk, før han gikk bort, å få innsyn i hvordan han, hans familie og omgangskrets hadde blitt registrert og "fotfulgt" i 36 år. Walter Meiring "stod på post" for de "små" og "vergeløse" i samfunnet fram til sin død, ufravikelig og trofast i sin tjeneste for Norges Kommunistiske Parti. De som fikk lære ham å kjenne, minnes Walter som en hedersmann, en kommunist av ekte støpning; en NKP´er. Walter Meiring har gått bort. Les her